Girl power for et nyt årtusinde
Venner, kolleger, kunstnere og aktivister. Apolonia Sokol skaber radikale modstandsformer gennem portrætmaleriet.
Venner, kolleger, kunstnere og aktivister. Apolonia Sokol skaber radikale modstandsformer gennem portrætmaleriet.
Der er blødt, bolsjefarvet og underfundigt på Hannah Totickis lidt for pædagogiske udstilling om et arbejdsmarked, der er blevet det moderne samfunds religion.
Kvae & Bark serverer gastronomisk håndverk på høyt nivå, men med en streng bismak av kommende kriser.
På Fotogalleriet i Oslo retter Akademi for rytmorfologi oppmerksomheten mot de visuelle omgivelsene i et spenningsfylt grenseområde.
Efter några års uppehåll är Willem Andersson tillbaka med ett måleri där angiverisamhället lurar runt hörnet.
Det er ikke alle instrumenter, der spiller lige rent til Frederik Næblerøds maskebal på Gl Holtegaard. Jeg dansede alligevel.
Oscar Laras utställning på Tensta konsthall är ett lysande exempel på hur konstnärlig forskning
möjliggör komplexa och storskaliga arbeten.
Tarald Wassviks bilder når inn til det som går tapt når vi ikke lenger vet hva ting i naturen heter eller hvordan vi skal bygge ting selv.
Al Massons helt sarte homoerotiske akvareller peger på alt det, der er smukt og kærligt i denne verden.
Den første utgaven av North Atlantic Triennial er en velmenende påminnelse om at kulturen i polarområdene er viktig, men skjemmes av politisk naivisme.
Ane Hjort Guttus første spillefilm stiller spørsmål ved en produksjonskultur som tar mer hensyn til medias forbrukere enn de som lager bildene.
En storslagen påminnelse om tidens gång. Ylva Snöfrids monumentalmåleri i Lund hävdar konstens rätt att upplevas på samma villkor som arkitekturen.
Fra samisk kunst som vil hele kolonialismens sår til spraymalte soverom og et splitter nytt museum – trange tider til tross, den norske kunstscenen har en bugnende høstmeny.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.