Bildene mumler
Damla Kilickirans utstilling på Hulias går på sansene løs.
Damla Kilickirans utstilling på Hulias går på sansene løs.
Musée de l’Orangerie i Paris undersöker det suddiga som ett uttryck för motstånd, sorg och visuell fantasi.
Arven efter danseren Kazuko Tsujimura aktiveres, så hendes drift mod at opløse kroppen bliver en ny slags krop.
Taterlandet er en sofistikert utstilling om et folk som satte sin ære i å ikke etterlate seg spor.
Selvom Louisianas Kaari Upson-udstilling kunne gå dybere, borer værkerne sig stadig ind i kroppen.
Masterutstillingen fra Kunstakademiet i Oslo løfter frem den gjensidige avhengigheten som er kunstens sosiale fundament.
På en naturskyddad skärgårdsö visas konst utan påverkan på miljön – och utan onödig domedagsretorik.
Outi Pieskis hittills största utställning i Sverige är en medryckande men splittrad hyllning till Sápmi.
Hos Nnena Kalu er den kreative prosessen ventil for et overarbeidet sanseapparat.
Nanna Abells udstilling i København er anskuelsesundervisning i skulpturel sensibilitet.
Tori Wrånes tar den deprimerende tidsånden på alvor uten å la det gå utover humøret.
Moderna museet dammar av Mike Kelley, men verken har tappat sin udd.
Fra 1700-tals-malerier til kaffelogoer. I en udmærket udgivelse undersøger Mathias Danbolt tilsyneladende uskyldige billeder fra den tidligere danske koloni i Caribien.
I Markus Lanttos utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst ledes man fra lys til mørkere, til skikkelig mørkt. Det er neppe tilfeldig.
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
Alt er geopolitik i Danmark i denne tid. Men ikke på kunstscenen, som byder på glamrock, madhappening og soloudstillinger med flotte internationale navne.