Følsomme dage
Mamma Andersson pendulerer mellem landskabsdrama og tavse hjem i en stort anlagt soloudstilling på Louisiana, alting sitrer tilbagelænet i de overlegne malerier.
Mamma Andersson pendulerer mellem landskabsdrama og tavse hjem i en stort anlagt soloudstilling på Louisiana, alting sitrer tilbagelænet i de overlegne malerier.
Artipelags retrospektiv med Rolf Hanson visar hur hans måleri och samtiden möts i överflödets farozon.
Som et kunstnerisk fossil uden bremseklods tordner Frederik Næblerød afsted, nu med egen realityserie på TV. Hvis han kører hurtigt nok, kan han måske vende tiden.
På Destiny’s i Oslo bytter Tarald Wassvik ut lerretet med trauet og klarer nesten å løpe fra maleriets nevroser.
I Matthew Barneys comeback på Hayward Gallery har självmytologiseringen ersatts av en allvarligare och kyligare värld där våldet mot naturen står i centrum.
Marte Gunnufsens utstilling på Noplace vugger deg inn i en bedragersk følelse av trygghet.
Ett fragment av René Descartes kranium är en central komponent i Joakim Forsgrens filosofisk-existentiella utställning på Konstnärshuset i Stockholm.
Ida Ekblads malerier kommenterer ikke den visuelle kulturen, de produserer den.
Elise Macmillans utstilling på Atelier Nord knekker myten om den komprimerte lydfilens estetiske underskudd.
Guttormsgaards arkiv gjør alle som går i dialog med det til medarbeidere. Det er lærdommen i Anna Sofie Mathiasens utstilling Nytt och gammalt.
Andreas Erikssons utställning på Skissernas Museum drar in publiken i ett subtilt och tidskrävande hantverk.
En ritualiserad relation till naturen utmärker den första upplagan av Helsingforsbiennalen som tar oss på en promenad över den gamla militärön Skanslandet.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.