De venlige interventionister
Den bergensbaserede kunstnergruppe Alt Går Bra ville nok helst være en folkebevægelse, men forholdene har ikke været ideelle.
Den bergensbaserede kunstnergruppe Alt Går Bra ville nok helst være en folkebevægelse, men forholdene har ikke været ideelle.
Tetsumi Kudo minder os om, at vi ikke skal vaske vores forurenede hænder, men i stedet slikke på dem, smage toksinerne og dernæst kastrere privilegierne, ét efter ét.
Dag Erik Elgins kopierende maleri nekter å paradere livet som økonomisk ressurs.
Line Bøhmer Løkkens utstilling på Galleri BOA i Oslo handler om en kar som har et ukomplisert forhold til det å forme ting med hendene.
En følelse af forladthed og fortidens spøgelser dominerer Jane Jin Kaisens værk. Fængslende fortællinger, men udstillingen savner rytme og overraskelser.
I Annie Ernaux’ roman Årene løsrives fotografiet fra den visuelle sfæren og blir idé.
Med utgångspunkt i Kirunas pågående ”flytt” visar Kiruna Forever på Arkdes hur staden och företaget LKAB bildar ett integrerat socialt och teknologiskt system.
Efter att ha varit stängt i två månader öppnar Moderna Museet en John Baldessari-utställning som i stort sett uteslutande refererar till manliga konstnärer.
Majlis Agbecks broderier har fått allt mer uppmärksamhet på senare år. Nu visas de i koncentrerad form på Cecilia Hillström Gallery i Stockholm.
Et besøk i Jenna Sutelas utstilling på Kunsthall Trondheim kjennes ut som å ha forvillet seg inn på avdelingen for produktutvikling i en bedrift for avansert telekommunikasjon etter stengetid.
I anledning af KØS’ udstilling med Gordon Matta-Clark har Jacob Lillemose skrevet et brev til den afdøde kunstner for at fortælle ham, at den byggede verden har mere brug for ham end nogensinde.
Kunstscenen har en blind vinkel i forhold til socialklasse. Det er omdrejningspunktet for Rosa Marie Frangs personlige podcastserie om dem, der ikke knækker koden til de indre cirkler.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.