Kunst i andres kanaler

For mange norske visningssteder presser smittetiltak formidlingen over på kommersielle, digitale plattformer. Andre bedyrer viktigheten av å holde åpent.

Bilde fra Miriam Watsembas fotoserie Beyond the scars, 2019, som etter planen skulle inngått i en utstilling på Entrée i Bergen med åpning 18. juni.

Siden 12. mars har det i Norge blitt iverksatt en rekke smittevernstiltak på oppfordring fra myndighetene, med nedstenginger og karantener som påvirker hvordan vi lever og holder kontakten med hverandre. Ikke minst er tilgangen på kulturopplevelser sterkt begrenset. Mangelen på fysiske fellesskap er det kanskje umulig å gjøre noe med, men hva foretar de forskjellige visningsstedene for samtidskunst seg for å fortsette driften og nå ut til publikum i disse koronatider?

På kunstnerstyrte Entrée i Bergen har grunnlegger Randi Grov Berger holdt galleriet stengt siden 11. mars. Hun beskriver situasjonen som trist. Noen prosjekter, som planlagte filmpremierer, tror hun kan fungere på digitale plattformer, og muligens finne nye former som gjør at de kan nå frem til publikum. Andre prosjekter må utsettes. Hun beskriver det likevel som en viktig tid.

– Vi har mulighet til å revurdere hvordan vi jobber, til å gå inn i oss selv og reflektere over livsstilen vi fører.

Hos naboen Bergen Kunsthall er de i slutten av utstillingsperioden med Simone Fattal og Adelita Husni-Bey. Som Entrée arbeider de hovedsakelig med internasjonale kunstnere, og reiserestriksjonene påvirker programmet. Direktør Axel Wieder og formidlingsleder Hilde Marie Pedersen forteller at det første arrangementet de måtte kansellere var en workshop og samtale med Adelita Husni-Bey, som skulle ha kommet hit fra Nord-Italia. I tillegg har de kansellert viktige forskningsreiser for både kunstnere og ansatte. Alle ansatte har per dags dato hjemmekontor.

– Det er utfordrende med hensyn til merarbeid og kostnader for å håndtere situasjonen, men mest utfordrende er uforutsigbarheten, sier Wieder og Pedersen.

Stillbilde fra Berndnaut Smildes Nimbus Atlas II, 2016, som inngår i utstillingen I skyen: Skyer i kunsten fra 1800-tallet og fra vår egen tid på Stavanger Kunstmuseum. Museet holder dørene stengt inntil videre.

Kunsthall Stavanger har måttet utsette utstillingen Air Conditions: Kunsthall 2025 med Marte Eknæs som skulle åpne 26. mars, samt visningen av videoverket Boombox av Ely Kim, som er del av prosjektet Kunstvideo for barn. Både Stavanger Kunstmuseum og Kunsthall Oslo var midt i installeringen av nye utstillinger da myndighetenes oppfordring til smittevernstiltak ble annonsert. Hanne Beate Ueland ved Stavanger Kunstmuseum forteller at de, tross en periode med mye usikkerhet, ikke minst med tanke på inntekter de vanligvis får fra billettsalg og utleie, vil holde en digital åpning på museets facebooksside av den planlagte utstillingen I skyen: Skyer i kunsten fra 1800-tallet og fra vår egen tid.

– Denne perioden får selvsagt konsekvenser for den videre driften og de kommende utstillingene våre. Vi ser blant annet allerede nå at kostnader til transport av kunstverk fra utlandet er stigende, forteller Ueland.

Office for Contemporary Art Norway (OCA) er spesielt oppmerksomme på effekten koronatiltakene har på logistikk, frakt, deres stipendmottagere, internasjonale lån og produksjonen av nye kunstverk til Art and Solidarity, en utstilling de kuraterer og organiserer i samarbeid med Kunstnernes Hus, som åpner november 2020. OCAs direktør, Katya Garcia-Antón, legger til at hun ser det er mye mer som står på spill, og uttrykker interesse for de nye tankesettene som utvikles rundt kunst og samfunnsliv i en tid etter korona. – Dette er en tid for å tenke sammen og støtte hverandre, sier hun.

For en rekke visningssteder, fra store til mindre – herunder Nasjonalmuseet, KUBE Kunstmuseum, Kunsthall Stavanger, Kunstnernes Hus, Kunsthall Oslo, Astrup Fearnley Museet, Norsk Billedhoggerforening, og galleriet Golsa – har smittevernstiltakene satt fortgang i evalueringen og implementeringen av digitalt formidlingsarbeid. Henie Onstad Kunstsenter holder digital kuratoromvisning i utstillingen Picasso 347, Kunsthall Trondheim tilbyr nedlasting av en mobilapp som er del av utstillingen NO NO NSE NSE med Jenna Sutela, og Munchmuseet i Oslo kan, utover sin digitaliserte samling av Munchs tegninger og skrifter, tilby en virtuell rundtur i museet i samarbeid med Google Art Project.

Installasjonsbilde fra Jenne Sutelas utstilling NO NO NSE NSE på Kunsthall Trondheim, som nå er stengt for publikum. Foto: Aage A. Mikalsen.

Akershus Kunstsenter er blant flere som nyttegjør seg av sosiale medier for å dele kunstverk de nå ikke får vist. Direktør Rikke Komissar forteller at begge kunstsenterets utadrettede formidlingsavdelinger har måttet stenge, både Pilotgalleriet, som formidler i skolene gjennom Den kulturelle skolesekken, og Kunstvisitten, som formidler i helse- og sosialinstitusjoner. Den eneste utstillingen som ennå er åpen, er en mindre utstilling i glassmontre på Oslo Bussterminal, der de viser Aron Irving Li.

Fra nord til sør har visningsrommenes administrasjoner hjemmekontor. Flere er i en stilling der ikke bare fast ansatte, men formidlerer og andre som er involvert i driften på timesbasis, enn så lenge får lønn for avtalt arbeidstid fremover. Kathrine Wilson ved Kunsthall Oslo understreker at mange av deres helgevakter selv er kunstnere, og slik del av en innfløkt kunstnerøkonomi. Stefanie Hessler ved Kunsthall Trondheim påpeker at kunstnere og kulturarbeider er blant de mest utsatte i denne usikre situasjonen, og at det er viktig å forebygge konsekvensene de står overfor.

– Om vi ikke makter det, risikerer vi at et ennå større ulikhetsgap åpner seg, som det vil være fryktelig vanskelig å hente inn igjen, advarer hun.

Der samfunnet er med å bære hele eller deler av den økonomiske byrden, som ved de offentlige museene og kunsthallene, har man mer pusterom enn hos de private galleriene. Emilie Magnus fra OSL Contemporary i Oslo, forteller at de alle sitter i karantene grunnet reiser til USA, og at galleriet derfor må holde stengt. Hun merker forandringene.

– Det er ekstremt lite aktivitet og grunnlaget for drift er ikke tilstede. Utstillinger må forlenges og utsettes i håp om at de skal få den oppmerksomhet de fortjener. Samarbeidsprosjekter som har pågått i lang tid og skulle realiseres i løpet av våren, legges på is på ubestemt tid. Samlere trekker seg fra kjøp og avventer.

Ved Nasjonalmuseet, som for tiden holder på å flytte inn i en ny bygning, var arkitekturavdelingen den eneste åpne før museet måtte stenge i forrige uke. De har dermed ikke det umiddelbare bortfallet i budsjetterte billettinntekter og egeninntjening som mange andre opplever akkurat nå, forteller direktør Karin Hindsbo. Men situasjonen vil uten tvil medføre endringer i planene deres, både på kort og lang sikt, og skape store komplikasjoner. Hindsbo synes det er skummelt å se hvor raskt kulturlivet rammes, og Nasjonalmuseet har besluttet å øke innkjøpsbudsjettet i 2020 til 30 millioner kroner, som et ekstraordinært tiltak.

– Vi har et nasjonalt ansvar innenfor våre fagfelt og anser et tiltak som dette som en del av vårt samfunnsoppdrag og generelle samfunnsansvar. Alvoret i situasjonen øker dag for dag, og det blir viktig å følge utviklingen og se hvordan vi kan hjelpe hverandre.

Erin Sexton og Yohei Hamadas utstilling Contingency Planning på Kurant i Tromsø kan ses i sin helhet på nett. Foto: Rasmus Hungnes.

På kunstnerstyrte Kurant i Tromsø, velger de å se opportunt på situasjonen. I samarbeid med kunstnerne Erin Sexton og Yohei Hamada flytter de hele utstillingen Contingency Planning, inkludert kunstnersamtale og workshop i samarbeid med universitetet i Tromsø, over på digitale plattformer.

– Ting går ganske fort her, og vi har lav terskel for handling, så det kunne vært verre. Det finnes jo noe sjarmerende ved å gå digitalt, enn om det bare er for en liten stund, sier Humle Isabel Rosenkvist, som driver Kurant sammen men Ruth Aitken.

Med store deler av befolkningen i hjemmekarantene, er faren for brakkesyke overhengende. Visningsrommet 222T i Oslo, drevet av kunstnerne Marit Følstad og Ole Jørgen Ness, har valgt å holde utstillingen åpen. De begrunner valget med den romlige estetiske opplevelsens terapeutiske effekt, og at det derfor av hensyn til vår felles mentale helse er viktig å ikke stenge tilbud som er forsvarlige i følge gjeldende råd.

– Fysiske og romlige input setter seg dypere i oss enn digitale fordi de involverer mer av oss. Det er godt å se et annet menneske i virkeligheten, om så på noen meters avstand, og det er viktig å kjenne andre omgivelser på kropp og sinn enn de private, sier Følstad.

Ciprian Mureşan, Choose…, 2005. Fra utstillingen The World Turned Upside Down på 222T, et av få visningssteder som fortsatt holder åpent for publikum. Foto: 222T.

Læserindlæg