Kunstkritikk Live om 10-tallet i nordisk kunst

Onsdag 9. desember inviterer Kunstkritikk til en digital panelsamtale om kunstnerskapene, verkene, tendensene og hendelsene som definerte nordisk kunstliv i det foregående tiåret.

Til venstre: Tova Mozard, The Big Scene (stillbilde, detalj), 2010. Til høyre: Morten Jensen Vågen, How to Make it (stillbilde), 2018. Design: Node Oslo.

Hva var de viktigste kunsthendelsene på 2010-tallet, og hvilke konsekvenser vil de ha for fremtiden? Onsdag neste uke, 9. desember kl 18:30, inviterer Kunstkritikk til digital panelsamtale om 10-tallet i nordisk kunst. Samtalen vil ta utgangspunkt i essayserien om 10-tallet som Kunstkritikk publiserte våren 2020, hvor en rekke sentrale aktører i nordisk kunstliv bidro. Panelet vil bestå av Sinziana Ravini, Tommy Olsson, Rhea Dall og Mathias Danbolt. Ordstyrer er kurator og skribent Jonatan Habib Engqvist.

Samtalen inngår i en arrangementsrekke vi har gitt navnet Kunstkritikk Live. Kunstkritikk introduserte live-formatet våren 2018, med en paneldebatt om metoo i kunstfeltet, og fulgte opp høsten 2019 med en debatt om hva et nasjonalmuseum er, organisert i samarbeid med Nasjonalmuseet. Kunstkritikk Live er en (nå digital) arena hvor vi tar den kritiske refleksjonen over kunsten ut i samtaleformatet og løfter frem temaer og stemmer som er viktige i den nordiske kunstoffentligheten. Neste ukes arrangement, som innleder en rekke med flere nye panelsamtaler, vil foregå på Zoom og vil også bli strømmet på Kunstkritikk.

2010-tallet i nordisk kunst – dette var temaet for en serie med essays som Kunstkritikk publiserte fra februar til juni 2020, hvor ni nordiske skribenter, kritikere, kuratorer og kunstnere fikk i oppdrag å trekke frem kunstnerskapene, verkene, tendensene og hendelsene som de mente at hadde formet og definert nordiske kunstliv i det foregående tiåret. (Serien kan leses i sin helhet her). Kunstkritikks redaktør Mariann Enge skrev da serien satte i gang i februar, at den ikke tok sikte på å stille noen endelig diagnose, men sprang ut av ønsket om å innlede en større samtale om hva dette tiåret har betydd for kunsten i regionen.

Et tiår kan angripes fra mange vinkler, noe også Kunstkritikks essayister gjorde. Den norske kuratoren Anne Szefer Karlsen skrev om hvordan kollektiv organisering overtok for individuelle visjoner som drivkraft i kunstinstitusjonen. Den svenske kritikeren Kim West så et tiår preget av oppmerksomhet på digitaliseringens effekter og det store arkivets ideologi. Den svenske skribenten og kuratoren Anders Kreuger observerte hvordan internasjonaliseringsprosessene underminerte den nordiske kunstscenen. Den norske kunstneren Ane Hjort Guttu beskrev de nye kunstskolebyggenes påvirkning på kunstutdannelsene som innevarslende en ny kunstnerrolle. Den danske kuratoren og skribenten Toke Lykkeberg myntet begrepet «ekstemporær kunst» som en betegnelse på det han mente var en ny relasjon til tidslighet i kunsten som responderte på at samtiden skrumpet inn.

Den svenske kritikeren og kuratoren Sinziana Ravini mente at 10-tallets viktigste estetiske tendens var knyttet til en forståelse av kunsten som terapeutisk redskap til å hjelpe oss å navigere private og samfunnsmessige nevroser. Den norske kunstneren og kritikeren Tommy Olsson rettet skarp kritikk mot det han så som en demontering av den sosialdemokratiske kulturpolitikken og en kommersiell korrumpering av kunstlivet. Den danske kuratoren og skribenten Rhea Dall observerte en beslektet tendens, der pengene fikk økt betydning også i de mellommenneskelige forhold, i det hun kaller finanskapitalismens tiår, hvor gentrifiseringen har skutt fart i Skandinavia. For den københavnbaserte, norske kunsthistorikeren Mathias Danbolt, derimot, var tiåret først og fremst kjennetegnet av aktivistiske praksiser som ville omfordele makt, ansvar og synlighet.

Samtalen er lagt opp slik at hver av paneldeltagerne får anledning til å presentere sitt blikk på 10-tallet, etterfulgt av en diskusjon ledet av Jonatan Habib Engqvist. Han forteller til Kunstkritikk at han blant annet ser frem til å få panelet i tale om den paradoksale kombinasjonen av historiebesatthet og historieløshet som etter hans syn har preget 10-tallet.

– Vi er besatt av å beskrive fortider, som kanskje aldri har eksistert, som idealer for fremtiden. Dette har vært et merkelig tungt og dystopisk år. På en måte er det som om fremtiden er noe som ligger bak oss, sier Habib Engqvist.

Om paneldeltakerne:

Rhea Dall

Rhea Dall (f. 1980) er leder av Overgaden – institut for samtidskunst i København. Hun har tidligere vært leder for Unge Kunstneres Samfund i Oslo, kunstnerisk leder for Bergen Assembly 2016, grunnlagt kunstinstitutionen PRAXES i Berlin og vært kurator på Kunsthal Charlottenborg, København.

Tommy Olsson.

Tommy Olsson (f. 1963) er kunstkritiker og billedkunstner, bosatt på Nesoddtangen. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam og har en grad i Skapende kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hans seneste utgivelser er Å miste noe verdifullt med vilje – Notater 2007 – 2017 (2018), og Farlig begjær – utvalgte tekster om kunst (2019) på Kolon. Olsson skriver fast for Klassekampen.

Mathias Danbolt. Foto: Thomas Cato.

Mathias Danbolt (f. 1983) er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Københavns Universitet. I de seneste årene har han forsket på effektene av nordiske kolonihistorier i historisk og samtidig kunst og visuell kultur. I 2017 kuraterte han utstillingen Blinde vinkler: Billeder af kolonien Dansk Vestindien (2017) på Det Kgl. Bibliotek i samarbejde med Mette Kia Krabbe Meyer og Sarah Gjersing. Han er leder av de kollektive forskningsprojekter «OKTA: Kunst og friksjonsfylte felleskap i Sápmi» (2019-2021) og «The Art of Nordic Colonialism: Writing Transcultural Art Histories» (2019-2022).

Sinziana Ravini.

Sinziana Ravini (f. 1976) er kunstkritiker, forfatter, kurator og teorilærer bosatt i Paris. Hun er sjefredaktør for Paletten sammen med Fredrik Svensk, og skriver for blant annet Aftonbladet og Göteborgs-Posten. Hun har en hovedfag i kunstvitenskap fra Göteborgs Universitet (2004) samt en doktorgrad i litteraturvitenskap fra Heidelbergs Universitet (2008). Hennes debutroman La diagonale du désir utkom 2018.

Jonatan Habib Engqvist. Foto: Kristīne Madjare.

Jonatan Habib Engqvist (f. 1973) er kurator, forfatter og påtroppende redaktør for Ord&Bild. Han står bak et stort antall utstillinger, biennaler og festivaler og tekstene hans er publisert i en rekke bøker og kataloger i Sverige og internasjonalt. Frem til nylig var han kunstnerisk leder for det interregionale og internasjonale prosjektet Nya Småland (2016-2020). Tidligere har han blant annet vært prosjektleder for samtidskunst på Iaspis (2009-2014) samt intendent på Moderna Museet (2008-2009).

Kunstkritikk Live realiseres med støtte fra Kulturrådet. Essayserien 10-tallet i nordisk kunst var støttet av Fritt Ord.

Læserindlæg