– Ikke i tråd med kunstplanen

30 kunstinstitusjoner i Oslo har signert et opprop som kritiserer Oslobyrådets budsjettforslag for neste år.

Line Fastraune, daglig leder for BOA, og Trond Hugo Haugen, styreleder ved Kunstnernes Hus. Foto: Andreas Breivik.

Tidligere i sommer vedtok byrådet i Oslo den såkalte Kunstplanen, en politisk strategi for å utvikle byens kunstliv med særlig vekt på å styrke den «kulturelle infrastrukturen». Planen beskrev en prekær situasjonen for små og mellomstore visningssteder og for kunstnernes tilgang på produksjonslokaler. Derfor var det knyttet større forventninger til neste års kommunebudsjett. Skuffelsen var imidlertid stor da finansbyråd, Robert Steen (Ap), onsdag 25. september presenterte et budsjettforslaget hvor bevilgningene til etablerte kunstinstitusjoner står på stedet hvil.

Sammen med 29 små og mellomstore kunstinstitusjoner i Oslo, reagerte Kunstnernes Hus på budsjettforslaget med et felles opprop. «Budsjettet er uholdbart og på ingen måte i tråd med målsettingene i den nye kunstplanen», heter det i oppropet som kritiserer budsjettet for manglende indeksregulering og et kutt på én million i potten for stipendmidler.

I budsjettet omtaler byrådet Oslos økonomi som god og forventer et økende økonomisk handlingsrom de neste årene. Sammenlignet med 2019 reduserer byrådet likevel midlene til «kulturtilskudd» – driftstøtte, stipender, prosjektmidler osv. – med 8,2 millioner. I løpet av de neste tre årene foreslår byrådet dessuten å redusere midlene ytterligere, fra 315,5 millioner i 2019, til 264,3 millioner i 2023.

– Vi er bekymret for en tendens der handlingsrommet til små og mellomstore kunstinstitusjoner svekkes, sier styreleder ved Kunstnernes Hus, Trond Hugo Haugen, til Kunstkritikk. Han understreker at feltet selv har ansvar for balanse mellom inntekter og utgifter, og mener ingen er underfinansiert, men at feltet har et ubenyttet potensiale. – Når bevilgningene ikke justeres for prisstigninger betyr det at faste kostnader spiser opp midler til program og produksjon. Over tid må budsjettrammen økes eller program og formidling reduseres.

Line Fasteraune, daglig leder ved BOA i Oslo, mener den manglende indeksreguleringen må beskrives som reelle kutt, og sier til Kunstkritikk at foreningen blir nødt til å vurdere galleridriften om trenden fortsetter. – Kunstplanen legger stor vekt på formidling, og da er det merkelig å ikke støtte bedre opp om galleriene som holder åpent hver eneste dag. Byrådet later til å ha problemer med å se det som allerede eksisterer.

– Kunstplanen skaper en forventning om bedring av vilkårene for kunstproduksjon, fortsetter Haugen. – Vi forventer ikke at alt skal innfris nå, men det handler om å sende signaler og anerkjenne den lange dialogen feltet har hatt med byrådet. Én ting er neste års budsjett, men viktigere er det at kunstplanen kommer inn i den nye byrådserklæringen.

Byråd for kultur, Rina Mariann Hansen, avdramatiserer situasjonen. Hun mener byrådet ikke kutter i kulturtilskudd frem til 2023, men viser til en praksis hvor byrådet «legger inn ettårige påplusninger på planleggingsrammen». – Det lå 267,3 millioner til grunn for kulturtilskudd i 2020 i økonomiplanen, og vi har lagt på 40 millioner i byrådets forslag. Det ligger inne 267,3 mill i planleggingsramme for 2021 og 264,3 millioner i 2022 og 23. Det er vanlig at bystyret legger til noe når de behandler budsjettet, men dette legges ikke inn for årene som kommer, sier hun til Kunstkritikk.

– Tilskudd til det visuelle feltet er økt fra 3,5 millioner i 2016 til 8,9 millioner i forslaget for 2020. Det visuelle kunstfeltet har hatt en god økning på min vakt, så jeg forstår at de er skuffet over at økningen ikke fortsatte i samme tempo i dette budsjettforslaget. Det er mange hensyn å ta. Vi har videreført de midlertidige arbeidslokalene i Myntgata og Ila hybelhus. Dette bruker vi 6,3 millioner på neste år. Det er 158 arbeidsplasser og det innebar en økning i ateliekapasitet på 70%, sier Hansen.

Oppropet retter i tillegg sterk kritikk mot byrådets redusering av stipendmidler. Sammen med subsidiert atelierleie er stipender «det mest treffsikre tiltaket for å styrke kunstnerøkonomien», heter det i oppropet, som sammenligner med Munchmuseets budsjettøkning på 200 millioner.

– Dette er ikke en debatt for eller imot Munchmuseet og andre større institusjoner, sier Haugen, – men når 8,8 millioner skal fordeles på 16 mindre aktører, og stipendmidlene er på 2.5 millioner, er det snakk om svært lite penger. Ikke glem at også vi har ansatte og et arbeidsgiveransvar å følge opp, og at en kunstutstilling på Kunstnernes Hus har samme produksjonskostnader som en scenekunstoppsetning.

– Jeg var glad for at vi økte stipendpotten med en million i fjor, svarer Rina Mariann Hansen. – Når jeg har måttet prioritere strammere for 2020 har jeg tatt potten tilbake til 2018-nivå. Selv om det er mange som søker om pengene, og det helt klart er behov for dem, så er det lettere å ta ned denne potten enn å kutte i de andre driftstilskuddene.

Budsjettet for 2020 skal vedtas i månedskiftet november/desember. Innen 23. oktober må det nye byrådet ha forhandlet byrådserklæringen ferdig, og da har Regjeringen presentert det nye statsbudsjettet. Dette vil påvirke den såkalte «tilleggsinnstillingen» som byrådet legger frem i november, og som ifølge NRK dreier seg om «noen hundre millioner». Med tilleggsinnstillingen får byrådet mulighet til å gjøre justeringer, og partiene får anledning til å øke bevilgningene til de viktigste sakene fra valgkampen.

Læserindlæg