– Når spørsmålet om hvor institusjonen skal eksistere stadig åpnes på nytt, tar det mye tid og kapasitet som vi helst skulle brukt på program og formidling, sier Camilla Fagerli, kunstnerisk og daglig leder for Tromsø Kunstforening.
De tre siste årene har foreningen holdt midlertidig til i gamle Hvilhaug sykehjem, ettersom Muségata 2, som har huset dem siden 1981, trenger oppussing. Men nå skal formannskapet i kommunen nok en gang ta stilling til om eiendommen skal selges. Bygget ble tegnet for Tromsø Museum, og stod ferdig i 1894. Da museet flyttet ut i 1961 ble det okkupert av kunstnere, som reddet det fra å bli revet og skapte et selvorganisert kulturhus.
– Det er takket være den lokale kunstscenens engasjement at bygget fortsatt står der, og kunstnere og andre kulturaktører i byen har sterk tilhørighet til det, sier Fagerli.
Samtidig har bygningsmassen et omfattende rehabiliteringsbehov. Kommunen har allerede påbegynt arbeidet, men kostnadene er blitt større enn først antatt, og for øyeblikket er det mer enn tomt i kommunekassa. Etter gjentatte budsjettsprekker har Tromsø kommune flere hundre millioner i underskudd og nær 13 milliarder i gjeld. I august ble de innlemmet i Robek-registeret, der staten (gjennom Statsforvalteren) overtar ansvaret for kommunens økonomiske beslutninger.
Da Kunstkritikk tar kontakt med Tromsø kommune, får vi ikke svar på om det potensielle salget av Muségata 2 er knyttet til kommunens øvrige økonomiske situasjon.
Thomas Birkeland, utvalgsleder for Miljø-, idrett-, kultur- og samfunnsutviklingsutvalget i kommunen, sier også at saken ennå ikke er meldt opp til behandling, og at den først kan kommenteres når sakspapirene – med utredning og innstilling – foreligger i forkant av formannskapets møte.
Fagerli vil at kommunen, før salget av bygget diskuteres, først undersøker muligheten i en ny, nasjonal strategi for kulturarenaer. Her er Tromsø kommune invitert til å komme med innspill innen 1. oktober, forteller hun.
Strategien skal blant annet se på hvordan eksisterende kulturbygg kan tas bedre vare på, og hvordan finansieringen kan bli mer forutsigbar, samt utrede hvordan samarbeidet mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og andre aktører kan flyte bedre. Fagerli mener kommunen bør bruke anledningen til å legge deres sak på bordet.
– Vi vil ha med oss kommunen på å prøve å benytte handlingsrommet som faktisk finnes når staten nå spør hvilke hindringer vi møter og hvilke løsninger som trengs.
Birkeland er ikke kjent med om kommunen jobber med et innspill til den nasjonale strategien, men sier han forstår kunstforeningens behov for å høre til et sted.
– Det er viktig med kunst og annen kultur i Tromsø kommune både for innbyggernes identitet og for kvaliteten på tilbudet vårt, og Tromsø Kunstforening bidrar til dette, sier han.
Da salget av Muségata var et tema i 2019, var det UiT – Norges Arktiske Universitet som stod som interessenter på kjøpersiden, og tidligere i år innledet kommunen og UiT samtaler om mulighetene for et delt eierskap, skriver avisa Nordlys. Fagerli sier de fortsatt vet lite om hva UiT faktisk ønsker å bruke Muségata 2 til, men at kunstforeningen allerede samarbeider tett med flere fagmiljøer ved universitetet, blant annet kunstakademiet og studieprogrammene for kunsthistorie og landskapsarkitektur.
Likevel mener Fagerli at en eventuell samdrift kan bli utfordrende, ettersom de to organisasjonene er så ulike. Der universitetet er en stor og planstyrt institusjon med langsomme prosesser, er kunstforeningen en frivillig og ideell forening som driver en profesjonell kunsthall med et høyt tempo.
– Vi mener det er naturlig å undersøke hvordan en eventuell samdrift kan fungere i praksis, sammen med de involverte partene, før kommunen tar stilling til salg. Det ligger heller ikke i et universitets mandat å huse en uavhengig kunstinstitusjon. Hvordan sikrer man da kunstforeningens autonomi og rammevilkår, ikke bare de første årene, men på lang sikt?
På spørsmål om kunstforeningen kunne tenke seg å etablere seg i andre lokaler, dersom det historiske bygget blir solgt, svarer Fagerli at Muségata 2 er kjent som et av landets flotteste utstillingslokaler og at de vanskelig lar seg erstatte, men at de er villige til å diskutere alternativer, dersom kommunen har gode forslag.
– Men akkurat nå mener vi det er mer prekært å bruke kreftene opp mot den nasjonale strategien for kulturarenaer.