Blik for det oversete
Dimittenderne fra Det Jyske Kunstakademi blotter samfundets strukturer og serverer dem med præcision og følsomhed.
Dimittenderne fra Det Jyske Kunstakademi blotter samfundets strukturer og serverer dem med præcision og følsomhed.
Meteorologiske abstraktioner og snegle på charmeoffensiv. Judith Hopf tvinger smilet frem i Thys barske natur.
David Hockneys retrospektiv är en oemotståndlig hyllning till konsten och livet.
Ed Atkins tar til tårene på Tate Britain.
Masterutstillingen i Bergen har et i overkant profesjonelt preg.
Madeleine Anderssons utställning på Index är full av dråpliga insikter om den grå klumpen i våra skallar.
Årets dimittendudstilling i København slikker sine sår, både tematisk og efter en indbyrdes kamp om de gode pladser på Charlottenborg.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Med aviser, balloner og undskyldninger på stribe inviterer Banu Cennetoğlu til samtale om menneskerettigheder. Man skal være vågen for at få dybden med.
Ben Schumachers søppelhaug på Centralbanken gir innsikt om hvordan attraksjon skapes i kunsten.
Naturporr och äkta fake i Carola Grahns utställning på Liljevalchs. Samisk feminism har aldrig varit vassare!
Det føles riktig å dvele ved Shwan Dler Qaradakis bok om flukt, nå som vi lever i interessante tider.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.