Den heroiska biennalens sista andetag
Är ett annat Europa möjligt? Det är frågan för Manifesta 12 i Palermo som i sina bästa stunder återupprättar löftet om en gemensam plats att tänka och bygga världen ifrån.
Är ett annat Europa möjligt? Det är frågan för Manifesta 12 i Palermo som i sina bästa stunder återupprättar löftet om en gemensam plats att tänka och bygga världen ifrån.
Lyden er antagonisten når Tor Jørgen van Eijk ryster Tromsø Kunstforening med utstillingen Survey, og tvinger individet til å ta stilling til sin egen kropp.
iwillmedievalfutureyou6 på Kunsthal Aarhus er en fantastisk forvirrende og dystopisk roadmovie igennem genkomne fortider og fremtidsdrømme, der udvikler sig til mareridt.
Neolithic Childhood på Haus der Kulturen der Welt i Berlin låter oss koppla 1930-talets modernitetskris till vår tid, som tycks lida av en liknande brist på sjukdomsinsikt.
I Sissel M. Berghs Okside rïhpesieh på Samisk senter for samtidskunst i Karasjok, danner lekne fabuleringer rammen for hardtslående historiepolitiske intervensjoner.
Følelser tas på alvor i årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Oslo, som svinger fra nærmest infantil skaperglede til moden introspeksjon.
Uffe Isolottos nyåbnede udsmykning i Vendsyssel Teater splitter Romeo og Julie ad, for så at samle dem på ny i en række campede balkonskulpturer.
To aktuelle udstillinger dykker ned i J. F. Willumsens omfattende billedarkiver. Den ene med en nørdet sensibilitet, den anden med kuratorisk hård hånd og blændende teaterlys.
Efter #metoo framstår Nathalie Djurberg och Hans Bergs animerade filmer som realistiska snarare än symboliska.
Bank & Raus udsmykning til børnehaven Løvetand i Kolding er en vellykket og ualmindelig nuser arvtager af den danske tradition for kunst som legeplads.
Ikke la deg lure av den imøtekommende tradisjonalismen, årets Berlinbiennale er ikke ute etter å stryke publikum medhårs.
Sandra Mujingas Hoarse Globules på Unge Kunstneres Samfund næres av dissonansen mellom det postdigitale flytende selvet og representasjonspolitikkens fikserte identiteter.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.