Festens midtpunkt
Et halvt år er gået siden FOS’ tårn blev indviet i Aalborg. Status er, at værket lever i bedste velgående. Overraskende er, at det er blevet et solidt hang-out.
Et halvt år er gået siden FOS’ tårn blev indviet i Aalborg. Status er, at værket lever i bedste velgående. Overraskende er, at det er blevet et solidt hang-out.
Mens turistene inntar Oslo S, problematiserer Sara Eliassen turistnæringens gjeld til propagandafilmer fra 1930-tallet.
I Lunds konsthalls sommarutställning förenas konstnärer ur olika discipliner av en långsam blick på den egna närmiljön i regionen.
Dersom du er av kjøtt og blod, vil du uunngåelig fantasere om å bite og suge på objektene i bildene til Torbjørn Rødland.
Public Luxury på Arkitektur- och designcentrum (ArkDes) i Stockholm rapporterar om konflikter i det offentliga rummet, men utan att själv bli partisk genom att driva en linje.
Stueplante-kyborgene krabber omkring og fremfører musikk i Daniel Slåttnes’ utstilling Vegetal Connections, der alle livsformer settes i performativt arbeid.
På Louisianas udstilling med Ed Ruscha ser man, at mesterværket er det samlede værk – bevægelsen mellem popkunst og konceptkunst, mellem malerier og bøger, og tilbage igen.
Hilde Retzlaffs utställning på Belenius tycks se arbete som en förvanskning av den högre nivå av vila och kontemplation som utmärker oss som människor.
Den sjätte upplagan av Borås internationella skulpturbiennal är en absurd och bitvis vrickad uppgörelse med självförhärligande maktspråk i det offentliga rummet.
Julie Lænkholms sfæriske værker på københavnske Eighteen rummer ikke blot en spirituel reference. De er healende i sig selv.
Årets avgangsutstilling i Trondheim fremtvinger spørsmålet om sitt eget format. Mange av arbeidene ville ha tjent på å bli presentert i et atelier.
Utstillingen Let the River Flow på Office for Contemporary Art Norway lokker frem den dekoloniserte insitusjonens paradokser.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.