Slutten er bare begynnelsen
Kjente biennalenavn og åndelighet skal gi forestillinger om en ny verden på Bergen Kunsthall.
Kjente biennalenavn og åndelighet skal gi forestillinger om en ny verden på Bergen Kunsthall.
Lene Baadsvig Ørmen lokker publikum inn i det komplekse forholdet mellom mennesker og dyr.
Angharad Williams’ tavse filmstribe skærer igennem Simians mørke rum som en lysende antitese til tidens konstante plapren.
Dan Karholms nya bok tappar konsten ur sikte.
Det nye Hvedekorn ankommer poetisk fornyet med billedkunsten ved sin side og åbner talrige spændende døre. Man savner den ene, hvor håbet om fremtiden findes.
Kusligt när Martin Jacobsson utforskar bildens negativitet i den artificiella intelligensens epok.
Det flyter over av loppismateriale og fortvilelse i Kier Cooke Sandviks utstilling på Podium.
Skirt och vackert när Esse-Li Esselius experimentella polaroider från 1970-talet visas för första gången.
Hvem er venn og hvem er fiende i Jelsen Lee Innocents utstilling på Nitja?
Ingen god sak er for stor til å få plass i Jannik Abels utstilling på Kunstnernes Hus.
Utsmykningen av Tøyenbadet hinter om at nybygget har estetiske og sosiale implikasjoner for stedet.
Fuglsang Kunstmuseum iscenesætter Anette Abrahamsson som konceptuel og feministisk samtidskunstner. Så stringent fremstår udstillingen dog ikke.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.