Uppstigen ur graven
Modet stämmer träff med döden i Ann-Sofie Backs retrospektiv i Stockholm.
Modet stämmer träff med döden i Ann-Sofie Backs retrospektiv i Stockholm.
Selvet er lite mer enn et klistremerke i Agatha Waras utstilling på Borgenheim Rosenhoff.
Man spidser øre, når værkerne på Collega hvisker om sorg og landflygtighed. Alligevel er budskabet svært at høre.
Käthe Kollwitz på Statens Museum for Kunst er en kniv i hjertet og et opråb om modstand.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Katalin Ladiks första stora separatutställning i Norden betonar röstens omvälvande kraft.
Kohtas utställning Social Form handlar om möten mellan människor – men dialogen mellan verken uteblir.
Lige så lidt som at man skal føle sig som et forfrossent vestligt subjekt, skal kunsten fremstå som suverænt mesterværk i Edgar Calels udstilling på Bergen Kunsthall.
Peter Wächtler viser lige nu en masse nyt arbejde på Simian, og det ligner at tilfældet har rådet på måder, der gør udstillingen til mere end bare værker.
Utstillingen med palestinske kunstnere på Nitja er også en praktisk øvelse i forskyvningen av definisjonsmakt.
Sam Pulitzers utställning på nya Stockholmsgalleriet Antics har en frisk doft av äppelträd i blom.
Between Rivers på Astrup Fearnley Museet er en i overkant steril utstilling om forholdet mellom mennesker og elver.
Kunstkritikks ansvarlige redaktør, Mariann Enge, ser tilbake på et år med følelsesstormer, minnearbeid og lukten av treverk i hendene.
Är döden det enda sanna? Kunstkritikks svenska redaktör om sitt år i konsten.
2025 var kosmologiernes år. Kunstkritikks redaktør i København elskede den skramlede, den rævesnu og den helt tyste.
Middelalder-psykedelia på jutevev slo hull i veggen og tiden for Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen.