Den sværeste kontekst
Modstandspoesi, kalder Basel Abbas og Ruanne Abou-Rahme deres arbejde. På Glyptoteket og Copenhagen Contemporary betoner man især det poetiske.
Modstandspoesi, kalder Basel Abbas og Ruanne Abou-Rahme deres arbejde. På Glyptoteket og Copenhagen Contemporary betoner man især det poetiske.
Cauleen Smith inntar Astrup Fearnley Museet med en postkolonial idemyldring på høygir.
Titlen på Simon Dybbroe Møllers midtkarriereudstilling, Thick & Thin, antyder en undersøgelse af skulpturens væsen. Kunstnerens overvejelser om arbejdskraft rammer dog langt hårdere.
I Anna Daniells utstilling på Oslo Kunstforening må kunstneren stå opp for de små institusjonene.
Skulpturprojekte Stockholm är den sympatiska DIY-versionen av den tyska kolossen.
Maleriene til den selvlærte amerikanske kunstneren Jessie Homer French på Bergen Kunsthall er livsbejaende dødspåminnelser.
Malerier fra konkursboet efter Nordic Waste fortæller om et natursyn i skærende kontrast til den forurenede jordbunke i Ølst.
Ida Ekblads malerier på Peder Lund er intime fysiske hendelser.
I samarbejde med aftenskoleelever og dinerpersonale har Sara Sjölin lavet en ode til industrikøkken og uappetitlig mad, til teenagepjat og Waldorf-filosofi.
Sophia Ioannou Gjerding og Mark Tholander vender små og store fællesskaber, men monstrene forbliver i skabet.
Daddy’s Dinner på Tenthaus i Oslo navigerer i maktdynamikker som aldri virker helt sementerte.
Agnes Denes fackla förs vidare av Åsa Sonjasdotter.
Kunstkritikks ansvarlige redaktør, Mariann Enge, ser tilbake på et år med følelsesstormer, minnearbeid og lukten av treverk i hendene.
Är döden det enda sanna? Kunstkritikks svenska redaktör om sitt år i konsten.
2025 var kosmologiernes år. Kunstkritikks redaktør i København elskede den skramlede, den rævesnu og den helt tyste.
Middelalder-psykedelia på jutevev slo hull i veggen og tiden for Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen.