Intet nytt fra vestfronten
Helhetlig er årets Turner Prize-utstilling på Tate Britain godt kuratert, med store kontraster, men presenterer dessverre ingen egentlig verdig vinner. Den eneste som bryter rammene bryter sine egne. Bokstavelig talt.
Helhetlig er årets Turner Prize-utstilling på Tate Britain godt kuratert, med store kontraster, men presenterer dessverre ingen egentlig verdig vinner. Den eneste som bryter rammene bryter sine egne. Bokstavelig talt.
Udstillingen BGO1 på Bergen Kunstmuseum hviler på en forestilling om at der på den bergensiske kunstscene ikke eksisterer noget modsætningsforhold mellem et udenfor og et indenfor.
Inviterer kunsten til dumskap eller skarpsindighet? Kanskje noe midt imellom, skal vi tro – eller kanskje heller spekulere videre på – Munan Øvrelids utstilling på UKS.
Mary Kellys utställning på Moderna Museet är snarare en kontinuitet på än en uppgörelse med psykoanalysen, konceptkonsten och feminismen.
I grupputställningen Scenväxlingar på Bonniers Konsthall i Stockholm besvaras äntligen frågan: är den samtida konsten teaterns historiska öde?
Gentle Actions fungerer som plattform for ulike prosessuelle tilnærminger til spørsmål om klima og økologi. Med dette fører kuratorene miljøaktivismen inn i gallerirommet – uten å overbevise om at dét er et egnet utgangspunkt for reelle samfunnsmessige endringer.
Jo flere kunstnere, jo bedre biennale. Det var kanskje det kuratorene tenkte på årets Sao Paulo-biennale. Og med politikk som trendy tema. Hva kan vel gå galt?
Matthew Day Jacksons utstilling The Tomb på Peter Blum Gallery i New York dreier seg om å huske det som er viktig – og å kunne se fortiden i øynene.
Nasjonalmuseets science fiction-utstilling Take Me To Your Leader innholder en rekke gode, ja tidvis ypperlige verk. Men behovet for å fremvise bredde har gått på bekostning av fokus, fordypning og problematisering.
Med popreferenser, New Age och minimalism i bagaget inleder tre unga konstnärer ett ambitiöst utställningsprojekt som ska sprida konceptuell samtidskonst över de nordnorska distrikten, från Harstad till Svolvær. Första missionsstop är Tromsø.
I forlengelsen av det konkrete objektets krav på egenerfaring og nylesning, er det den abstrakte ekspresjonismens spede begynnelser og tidvis famlende utprøving som gjør utstillingen på Museum of Modern Art i New York verdt besøket.
Porr, punk och pastischer fyller Rod Bianco Gallery när demonkritikern slash konstnären slash kuratorn Tommy Olsson summerar sitt liv och konstnärskap med utställningen Dead Sexy.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.