Surrealisme som idé
«Hva er surrealisme?» Det finnes mange svar på slike spørsmål, akkurat som det finnes mange svar på spørsmål som «hva er konseptualisme» eller «hva er litteratur».
«Hva er surrealisme?» Det finnes mange svar på slike spørsmål, akkurat som det finnes mange svar på spørsmål som «hva er konseptualisme» eller «hva er litteratur».
Formalt stramt, smart, kontrollert og gjennomtenkt. Dette preger utstillingen Depattern, kuratert av Jan Freuchen på galleri Erik Steen, hvor han sågar er en av kunstnerne i stallen.
Uka etter åpningen av Tino Sehgals soloutstilling på Guggenheim i New York er museet fullt av mennesker.
Kazuo Shiraga var et sentralt medlem i den såkalte Gutai-gruppen på femtitallet, som eksplisitt ville vekk fra det tradisjonelle japanske uttrykket.
I en utgave av det relativt kuriøse magasinet Watchtime finnes et bilde av den revolusjonære helten Che Guevara med Rolex. Birgitte Sigmundstad har skapt et ideologikritisk teater ut av leserinnleggene.
Gerd Tinglums særegne og systematiserte bruk av farger utgjør en konstant undertekst, slik at man som betrakter befinner seg i et ustabilt skjæringspunkt mellom subjektiv sansning og nærværet av en objektivert tenkning.
Den nye kuratorrollen innebærer en praksis som blant annet produserer mening gjennom utstillingens form.
Tor Børresen gir kunstbetrakterne noen velrettede spark i baken. Men det er ikke verre enn at kunstneren tar seg en slurk whiskey sammen med publikum.
Kunstnerens brennende politiske engasjement for den gode sak, og da spesielt venstreradikales oppgjør mot borgerlig ideologi, er solid forankret i den norske kunsttradisjonen, og ligger på mange måter fremdeles implisitt i vår forståelse av kunstens og kunstnerens rolle.
Titeln på Christopher Williams’ utställning uttalar ett pedagogiskt syfte och en prövande, tentativ hållning som definierar utställningen som en oavslutad process. Bilderna rymmer så på förhand en potential att bli något annat. De är just «exempel» – men exempel på vad?
Å samle inn, ordne og stille ut et tiår av nyere norsk kunsthistorie er ikke noe man særlig ofte gjør på våre kunstmuseer, dessverre.
24 nye malerier, alle produsert i New York de siste 15 månedene, er til tross for det retrospektive i denne mid-career-markeringen, utstillingens absolutte hovedanliggende.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.