Hvordan du enn forholder deg til dette, og om du aldri så mange ganger løper opp og ned trappa, står du i denne utstillingen midt i hele det modernistiske prosjektets skrikende feedback av motstridende impulser; maleri mot anti-maleri, teori som den nye rocken (noe som ser ut til å gjenta seg med jevne mellomrom), og teksten som en slagmark for kampen mellom form og innhold.
En utstilling som tar for seg marked, verdi og finanskrise er unektelig relevant i en samtid der både finansfolk og legfolk forsøker å reorientere seg og forsiktig håper at bunnen er nådd.
En gallerirunde: er det et instant arkiveringsraid? Kan, i det hele tatt, den som anmelder unngå å bruke selve runden som kart eller vurderingsteknikk?
Det er på en måte veldig passende at Sol Lewitt, selve prototypen på den konseptuelle kunstneren, presenteres på den måten som det gjøres her; på et bord. Ideelt hadde det vært et operasjonsbord, men man kan ikke få alt.
Det finnes to historier om Bendik Riis. Den ene tar slutt når Riis dør i januar 1988.
Kunstbankens performance-festivaler de siste årene må sees i lys av kunstsenterets sterke ønske om å bli Norges første Performance-senter.
Det å være kurator synes å være den optimale posisjonen man kan inneha i kunstfeltet for tiden.
A Brief History of Curating er en samling intervjuer Obrist har gjort med elleve sentrale, eldre kuratorer, både uavhengige og museumsansatte, i løpet av de siste femten årene.
Nei, det er slett ikke romantisk kunst i disse bladene. Det bare ligner.
Gothic het den første utstillingen jeg kuraterte, så langt tilbake som i slutten av 2002.
Tromsø er langt hjemmefra for de aller fleste, også for meg.
Jumana Mannas For those who like the smell of burning tires er et sterkt verk, jeg opplever det som myndig, alvorlig, det vil oss noe.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.
