Bzz bzzz
Ksenia Pedans utställning på Issues är lika upplyftande som en överdos på en tysk handikaptoalett.
Ksenia Pedans utställning på Issues är lika upplyftande som en överdos på en tysk handikaptoalett.
FOS’ udstilling hos Nils Stærk er egentlig fyldt med sprog,
men som oftest, når udstillinger fungerer bedst, bliver ordene ikke rigtig sagt.
Oslo Kunstforenings utstilling med Aase Gulbrandsen gjør litt for mye ut av det sørgelige faktum at kunstneren er død.
I Moderna Museet Malmös utställning om arvet efter den arabiska våren presenteras de medverkande mer som vittnen än konstnärer. Problematiskt.
Iselin Forslund Toubro mikser historiske krige med navernes idealisme for at få os til at forstå nutidens blodsudgydelser. Det ender lige lovligt langhåret.
Amir Asgharnejads selvbiografiske maleri imponerer med en sårbarhet som aldri kjennes kalkulert.
Britta Marakatt-Labbas utstilling på Nasjonalmuseet viser at alternative livsformer til kapitalismen er mulig å billedliggjøre.
Maurizio Cattelan visar hur konstnärer kan bli frihetshjältar genom att lalla.
Første akt i Rønnebæksholms årshjul om heste har sine momenter, men er mest et nyfødt føl på vaklende ben.
Filmene til Arjuna Neuman og Denise Ferreira da Silva på Munchmuseet hekter konvensjonelle naturbilder på et radikalt budskap.
Lulu Kaalund låner fra traditionelt håndarbejde i værker, der bogstaveligt talt er fyldt med huller.
Henie Onstad Kunstsenters utstilling dedikert til fargen svart er en elegant kappe slengt løst over en mindre samlingspresentasjon.
Ett förföriskt löfte svävar strax utanför bildrutan i konstnärsdrivna Antics diskbänkskonceptualism.
Inuuteq Storchs fotografier fanger en kamp på liv og død mellom stedbunden identitet og dens bilde.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.