Sur pike
Kvalitetstid er hverken moro for barn eller voksne i Daisuke Kosugis nye film på Kunstnernes Hus.
Kvalitetstid er hverken moro for barn eller voksne i Daisuke Kosugis nye film på Kunstnernes Hus.
Hennes selfie-gobelänger är rätt kul trots allt.
Yael Bartana blander fiktion og virkelighed på en bevidst manipulerende måde. Så hvorfor gør kunsthallen så lidt for at kvalificere publikums oplevelser?
Damir Avdagić tegner et urovekkende bilde av hvordan vi alle er formet av erfaringer som ikke er våre egne.
I Lund får publiken kryssa mellan gravarna i en sylvass presentation av Tjetjenien-födde Aslan Goisum.
Hanan Benammars første større soloutstilling holder opp et lite flatterende speil for den norske offentligheten.
Wisam Al-Samad sanseliggjør ideen om menneskers delte betingelser.
Berlinde De Bruyckere ger Stockholmspubliken en lektion i ödmjukhet.
Mathias Toubro genopliver ånden fra Café Krasnapolsky og prikker til nostalgien efter det, man aldrig selv nåede at opleve.
Pakten mellom folk og landskap er bare et kort blaff over jordplatenes langsomme drift i Michelle Deignans utstilling på Tromsø Kunstforening.
Från instagramkändis till konstsuccé. Trude Vikens bilder längtar efter vår uppmärksamhet och omsorg.
Hansina Iversens værker lyser op og får det til at krible i øjnene i Valbys nye kældergalleri.
Ett förföriskt löfte svävar strax utanför bildrutan i konstnärsdrivna Antics diskbänkskonceptualism.
Inuuteq Storchs fotografier fanger en kamp på liv og død mellom stedbunden identitet og dens bilde.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.