Idioter ser på kunst
I Haugar kunstmuseums sommerutstilling er veien kort mellom 90-tallskonseptualisme og underbuksehumor.
I Haugar kunstmuseums sommerutstilling er veien kort mellom 90-tallskonseptualisme og underbuksehumor.
Aia Sofia Coverley Turan gør det ordløse poetisk, når hun støber flygtige minoritetshistorier i tungt metal.
Døden blir et bilde på annerledeshet i Paul Mahekes musikalske performance på Tjuvholmen.
Viktor Kopp och Marcus Matt biter ifrån med en finstämd duett på Cecilia Hillström Gallery.
De nominerte til Lorck Schive kunstpris kan neppe lastes for at utstillingen fremstår postapokalyptisk.
Marie Sjøvolds ferieidyll balanserer nybølgeaktig mellom forførerisk nærhet og en kjølig påpekning av minnets konstruerte karakter.
Liam Gillicks förvandlar Pergamonmuseet i Berlin till ett avsnitt av Buffy the Vampire Slayer.
Rosemarie Trockels monumentale udstilling i Frankfurt er et overvældende møde med det intenst idiosynkratiske alting, som hendes kunst er sammensat af.
Mötet mellan Carl Eldhs gipsbyster och Ingela Ihrmans prunkande skulpturer sätter fantasin i rörelser. Utställningen avslutas med ett illavarslande varningsrop.
Klassiske genrer genforhandles i Melanie Kittis utæmmelige værker på Overgaden. Det er sjovt, personligt og helt vildt politisk.
Kungliga konsthögskolans avgångsutställning domineras av brus, ljud och irrationalitet. Ett uttryck för svårigheten att hitta en vettig plats i dagens samhälle?
Copenhagen Contemporary iscenesætter grønlandsk samtidskunst som var det debatindlæg, snarere end billedkunst.
Marknadens grepp om kulturen hårdnar, samtidigt som motståndet mot kommersialismen försvagas. På söndag är det val i Sverige.
For Maritea Dæhlin er gesten av større betydning enn ordet som betegner den.
Parterapi på Statens Museum for Kunst har meget imod sig, fra kommunikationsafdeling til pladsmangel. Heldigvis er kunstnerne bag vant til at kæmpe.