Fellesskapsfortellinger i tekstil
Małgorzata Mirga-Tas’ fragmenter av romske fortellinger utfordrer både historiske stereotypier og etablerte representasjonsformer.
Małgorzata Mirga-Tas’ fragmenter av romske fortellinger utfordrer både historiske stereotypier og etablerte representasjonsformer.
Space Making på Astrup Fearnley Museet er en litt gammeldags maleriutstilling på den bra måten.
Kiki Smith drar in Moderna Museet Malmö i ett lågmält skimrande naturkaos.
Den 13. utgaven av Momentumbiennalen i Moss er noe så sjeldent som en stor mønstring av lydkunst.
Jenkin van Zyls dragcarbaret i ARoS’ nye galleri er, trods alle effekter, en kedelig forestilling.
I Lene Bergs familie synes en intens, noen ganger også mytoman, fortellerglede å gå i arv.
Humor og undergravende kritik er tilbage på Berlin Biennalen, men udstillingen er bedst, når den er mest alvorlig.
Damla Kilickirans utstilling på Hulias går på sansene løs.
Musée de l’Orangerie i Paris undersöker det suddiga som ett uttryck för motstånd, sorg och visuell fantasi.
Arven efter danseren Kazuko Tsujimura aktiveres, så hendes drift mod at opløse kroppen bliver en ny slags krop.
Taterlandet er en sofistikert utstilling om et folk som satte sin ære i å ikke etterlate seg spor.
Selvom Louisianas Kaari Upson-udstilling kunne gå dybere, borer værkerne sig stadig ind i kroppen.
Kunstkritikks ansvarlige redaktør, Mariann Enge, ser tilbake på et år med følelsesstormer, minnearbeid og lukten av treverk i hendene.
Är döden det enda sanna? Kunstkritikks svenska redaktör om sitt år i konsten.
2025 var kosmologiernes år. Kunstkritikks redaktør i København elskede den skramlede, den rævesnu og den helt tyste.
Middelalder-psykedelia på jutevev slo hull i veggen og tiden for Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen.