Pengene og livet
I Vicente Mollestads utstilling på UKS er det å slippe å forklare seg et privilegium uten prislapp.
I Vicente Mollestads utstilling på UKS er det å slippe å forklare seg et privilegium uten prislapp.
Hypnotiskt och snöpligt i Helsingfors.
Marius Engh er en krøllete tenker, men en klinisk elegant kunstner.
Alting er politisk, men Karim Boumjimars udstilling på O-Overgaden ånder gennem kropslig hedonisme og en dirrende, dansende streg.
Birgitte Sigmundstads film om flyttingen av Nasjonalmuseet er et røntgenbilde av institusjonen idet den støpes i en ny form.
Mörk relationell estetik på Bonniers konsthall.
Titus Boguslaws malerier på Van Etten er romantiske med forbehold.
Udstilling på Københavns Universitetsbibliotek stiller vigtige men velopdragne spørgsmål til institutionens monumenter – og svarer ret bogstaveligt på mange af dem.
Grandios, vanvördig och helt och hållet sig själv.
Som en sikkerhedsnål i en skoleuniform. Sofie Winthers børnehave er et punket modstandsbillede.
Victoria Verseaus långfilmsdebut berättar om transition, vänskap, förlust och längtan.
I Carl Mannovs malerier på Kunstnerforbundet er svaret: aldri.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.
– Det är lättare att få syn på det mänskliga i USA, för folk är så jävla utlämnade, säger Tova Mozard, vars film om Hollywoodstatisten Russ har premiär imorgon.