Ha en trevlig apokalyps!
Peter Geschwind tar hela Bonniers konsthall på en postum resa till 1990-talets glada DIY-värld.
Peter Geschwind tar hela Bonniers konsthall på en postum resa till 1990-talets glada DIY-värld.
En velmenende udstilling på Copenhagen Contemporary er et ikke uinteressant eksempel på, hvorfor fusioneringen af kunst og mode tit er uinteressant.
Ahmed Umar forener en sterk personlig historie med et kritisk blikk på europeiske stereotypier av afrikansk kultur.
Dit-Cilinns nya utställning kretsar kring den förkristne guden Mercurius försvunna kropp.
Eglė Budvytytė & Marija Olšauskaitės performance er en bønn om befrielse fra tech-imperialismens grep.
Institutionskritik eller gerningssted? Finn Reinbothes udstilling på Avlskarl Gallery lader det meste forblive åbent.
Tegningene til Hanneline Røgeberg er treningsapparater for samarbeidet mellom hånden og øyet.
Kristoffer Zetterstrands syntes av oljemåleri och digital bildteknik känns antagligen helt naturlig för dagens tolvåringar. För andra medför den besvär.
Erotikk er en rød tråd i ukrainske Julie Polys fotografier, fra aggressiv over utilsiktet til skjør og selvutforskende.
Rob Kulisek sender influenseren Meg Yates på luksusrehab i Sveits.
A K Dolven gir monokromet fingeren – eller heller skuldra.
En mikroudstilling med Kirsten Lockenwitz’ malerier er flygtig, delikat og indadvendt som en klar vinterdags skumring.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.