Male med caps lock
A K Dolven gir monokromet fingeren – eller heller skuldra.
A K Dolven gir monokromet fingeren – eller heller skuldra.
En mikroudstilling med Kirsten Lockenwitz’ malerier er flygtig, delikat og indadvendt som en klar vinterdags skumring.
Maleriene til Luigi Zuccheri puster uanstrengt i sitt eget selskap.
Hvert eneste penselstrøk i maleriene til Solrunn Rones tar sikte på å komme seg videre og ut av gitte rammer.
Fotografen Jenny Källman vänder ut och in på den dokumentära traditionen med två parallella utställningar.
På Hulias i Oslo slipper Ilavenil Vasuky Jayapalan løs sine indre aper.
Oda Knudsens spraglede livsværk præsenteres i en lovlig tætpakket udstilling. Det er både uoverskueligt og vigtigt at kigge på.
Kroppene til Juan Andrés Milanés Benito lagrer voldelige erfaringer som rillene på en vinylplate.
Elin Odentia och Jerónimo Rüedis måleri handlar inte – som vi leds att tro – om teoretiska begrepp, utan om konkreta ting som yta, ljus och linje.
LNMs årlige utstilling med nylig uteksaminerte malere viser stor tillit til maleriets sanselige overbevisningskraft.
Ingvar Cronhammars skulpturer ligner krigsmaskiner, men også punkede, følsomme fetish-objekter.
På Kunsthall Oslo mister betrakteren fotfeste og trekkes med i en produksjon uten utside.
Copenhagen Contemporary iscenesætter grønlandsk samtidskunst som var det debatindlæg, snarere end billedkunst.
Marknadens grepp om kulturen hårdnar, samtidigt som motståndet mot kommersialismen försvagas. På söndag är det val i Sverige.
For Maritea Dæhlin er gesten av større betydning enn ordet som betegner den.
Parterapi på Statens Museum for Kunst har meget imod sig, fra kommunikationsafdeling til pladsmangel. Heldigvis er kunstnerne bag vant til at kæmpe.