Göteborgsbiennalen är platt som en pannkaka
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
I Vicente Mollestads utstilling på UKS er det å slippe å forklare seg et privilegium uten prislapp.
Hypnotiskt och snöpligt i Helsingfors.
Marius Engh er en krøllete tenker, men en klinisk elegant kunstner.
Alting er politisk, men Karim Boumjimars udstilling på O-Overgaden ånder gennem kropslig hedonisme og en dirrende, dansende streg.
Birgitte Sigmundstads film om flyttingen av Nasjonalmuseet er et røntgenbilde av institusjonen idet den støpes i en ny form.
Mörk relationell estetik på Bonniers konsthall.
Titus Boguslaws malerier på Van Etten er romantiske med forbehold.
Udstilling på Københavns Universitetsbibliotek stiller vigtige men velopdragne spørgsmål til institutionens monumenter – og svarer ret bogstaveligt på mange af dem.
Låg insats på Kungliga konsthögskolan.
Kurator og forsker Antonio Somaini mener kunstnere er avgjørende for å forstå hvordan kunstig intelligens påvirker kulturen.
Moderna museets storsatsning på figurativt måleri glittrar, men fördjupar inte.
Magt- og afmagtsdiskussionerne går lige til kanten på Det Fynske Kunstakademis afgangsudstilling.