Norsk kritikerlag annonserte tirsdag at det er Nasjonalmuseet, avd. Museet for samtidskunst ved kurator Ingvild Krogvig som tildeles Kunstkritikerprisen 2016, for utstillingen Stille revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet. Denne utstillingen, som ble vist fra 4. mars til 18. september i fjor, var Krogvigs første kuratorarbeid for Museet for samtidskunst. Tidligere har hun fungert som ansvarlig redaktør for Kunstkritikk (2013-2014) og virket som kritiker og kommentator i blant annet Morgenbladet, Billedkunst, Vagant og Vinduet.
Kritikerlaget skriver følgende i sin begrunnelse for pristildelingen:
«Krogvig jobbet frem en forskningsbasert utstilling som med overskudd og vilje til å fascinere publikum løftet frem en mer eller mindre oversett side av norsk kunsthistorie. Den ‘vanskelige’ konseptkunsten ble presentert på en innsiktsfull, pedagogisk og forførende måte, og utstillingen tegnet således et mer sammensatt bilde av en viktig periode i kunsthistorien. Med Stille revolt ønsket museet å revidere forestillingen om konseptkunsten som et tomrom i vår nære historie, og således rette opp skjevheter i kunsthistoriefortellingen. Både ønske og intensjoner er innfridd, og Museet for samtidskunst har absolutt lykkes med sine ambisjoner.»
Da Kunstkritikk snakket med Krogvig i dag tidlig var det en ydmyk og overrasket kurator som uttalte seg.
– Rent personlig har det vært en overraskende og gledelig avslutning på en lang reise. Den begynte som et litt nerdete forskningsprosjekt, et prosjekt mange jeg snakket med den gangen avviste relevansen av, siden det etter deres mening aldri hadde eksistert noen norsk konseptkunst, sier hun.
Forskningsprosjektet det henvises til er Krogvigs masteroppgave fra Universitetet i Oslo, med tittelen Konseptkunst på norsk – en undersøkelse av Bård Breivik, Gerhard Stoltz, Viggo Andersen og Marianne Heskes konseptuelle strategier i perioden 1970-1982 fra 2009. Arbeidet med utstillingen startet på mange måter allerede der.
Om den svært store kontrasten mellom verkenes samtidige mottakelse, hennes egne erfaringer i arbeidet med oppgaven og mottakelsen av utstillingen i dag, sier Krogvig:
– Via en lang rekke tilfeldigheter endte det opp som en utstilling som engasjerte både kunstnere og kritikere, og der den retoriske styrken av verkene synes å ha virket overbevisende. Spørsmålet om snøballene til Bård Brevik, Viggo Andersens fargeproduserende maskin, Gerd Tinglums romundersøkelser med gaffateip, Paul Brands punkterte frimerkesamling, Lars Paalgard og Oddvar Darens Humus Line og Bente Stokkes lystegninger virkelig var konseptkunst, dukket aldri opp i kjølvannet av utstillingen. Etter å ha lest meg igjennom den tidvis nådeløse kritikken noen av disse kunstnerne ble møtt med i samtiden, ligger det også en slags poetic justice i at arbeidene deres nå får Kritikerlagets pris.
Utstillingens ringvirkninger er enda uviss, men at den har satt i gang bølger på overflaten er det ingen tvil om.
– Om Kritikerlagets pris får noen effekt i forhold til anerkjennelsen av den tidlige norske konseptkunsten, er det for tidlig å si noe om. Men at det store engasjementet og interessen blant kritikerne som anmeldte Stille revolt har betydd noe, er hevet over tvil. Interessen for disse praksisene strekker seg også ut over landegrensen, ikke minst har mange kuratorer vist sin interesse. Den første forespørselen fra utlandet om å låne et av arbeidene museet ervervet i forbindelse med utstillingen, dukket faktisk opp i mailboksen i dag, sier Krogvig.
Prisen, bestående av en statuett utformet av Arne Nøst, blir delt ut under et arrangement i Oslo 1. juni, hvor det også blir en kritisk samtale om utstillingen mellom kurator Ingvild Krogvig og Stian Gabrielsen, skribent, kritiker og norsk redaktør for Kunstkritikk.
