Dødens muligheter
Spredd utover glassvitriner, sender Camille Norments skjøre babyskjeletter på Oslo Kunstforening tankene til laboratoriets sanitære miljø, likevel syder det av tilblivelse.
Spredd utover glassvitriner, sender Camille Norments skjøre babyskjeletter på Oslo Kunstforening tankene til laboratoriets sanitære miljø, likevel syder det av tilblivelse.
Det var något befriande över Constance Tenviks vernissage på Loyal Gallery häromveckan. Så här kan konsten också vara, ett sätt att erfara det vi inte kan veta.
Det Jyske Kunstakademi præsenterer på Kunsthal Aarhus en ubesværet afgangsudstilling, der i omfang minder om tre solide soloudstillinger.
I RE VIEW på Kunstnerforbundet fortsetter Anders Sletvold Moe sin joviale dialog med forgjengerne, denne gangen er tonen lett korrigerende.
Skulpturene oppvartes med foredrag og musikk i Anna Daniells Sculpture Club på Podium, som endevender vante forestillinger om kunstens underholdnings- og dannelsesfunksjon.
Med sedvanlig selvbeherskelse maler Harald Fenn frem avstandens melankoli i Mellom lys og skygge på Kunstnerforbundet.
Det er en materialistisk orientert Munch som trer frem i Karl Ove Knausgårds Mot skogen på Munchmuseet, der maleriet selv er blitt skogbunnen det avbilder.
Ljud som inte kan höras och transparenta skärmar sätter sin prägel på Akademin Valands avgångsutställning, där konsten betonar olika former för sensorisk och politisk gemenskap.
Billene og meitemarkene i Roderick Hietbrinks utstilling Soil, my innards på Kunsthall Oslo minner oss på at vi skal slå følge med dem.
Om den uttalat politiska konsten ofta kräver mer repressalier, så är Linnea Rygaards måleri istället ett försök att bryta med det sociala kontrollen i dagens samhälle.
Afgangsudstillingen i København byder på nonchalante skulpturer med skjult rodnet, mens den post-danske stat portrætteres i dekadent filmcabaret om postvæsenets deroute.
Der er mere sanselighed end stramme koncepter på den 7. udgave af Socle du Monde, der i ny alliance med Zero Foundation omsider har fået internationalt biennale-schwung.
Madeleine Andersson, Arvida Byström och Tobias Bradford om kropp och identitet i AI:s tidsålder.
New Museum innvier utvidelsen sin med en utstilling som skjemmes av trangen til å inkludere alt.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.