Happy hour på laben
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
De unge inviterte på LNM snakker med innestemme og en lett finger på nostalgiknappen.
Björn Kjelltoft kommer inte undan sitt ungdomsverk, trots att han kanske aldrig ens gjorde det.
Når barnebokkunstneren Mari Kanstad Johnsen inntar den hvite kuben, blir det tydelig at økosentrismen er mindre radikal enn mange skulle ønske.
Martin Brandt Hansens marmor er podet med mytologisk ånd, der kan mærkes, men showroom-ånden trænger sig ind på skulpturerne.
Heavy metal-klichéer får nytt liv när Oda Haugerud släpper loss kaoset på det lilla Malmögalleriet skēnē.
Munchmuseets triennale viet ny teknologi kunne med fordel spekulert villere.
Matts Leiderstams nya utställning är en spekulativ kritik av klimatförändringarna.
Anawana Halobas utstilling på Nasjonalmuseet i Oslo er så fysisk at den får det til å prikke på tunga.
Stian Ådlandsvik gjør konkursbo til himmelstrebende balanseøvelse på Kunstnernes Hus.
Palais de Tokyo lyckas inte blåsa liv i den förr så heta romansen mellan amerikansk konst och fransk teori.
Hanne Lippards lydinstallasjon på Kunsthall Trondheim er belønning for de av oss som liker litt motstand.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.
– Det är lättare att få syn på det mänskliga i USA, för folk är så jävla utlämnade, säger Tova Mozard, vars film om Hollywoodstatisten Russ har premiär imorgon.