Sista tangon i Paris
Palais de Tokyo lyckas inte blåsa liv i den förr så heta romansen mellan amerikansk konst och fransk teori.
Palais de Tokyo lyckas inte blåsa liv i den förr så heta romansen mellan amerikansk konst och fransk teori.
Hanne Lippards lydinstallasjon på Kunsthall Trondheim er belønning for de av oss som liker litt motstand.
Amelie von Wulffens mise en abyme er et spejlkabinet af tider og stilarter, tættere på det virkelige end virkeligheden selv.
Robel Temesgen 60 meter lange elvemaleri utfordrer både den lineære kunsthistorien og idéen om kroppen som bildets målestokk.
Shoppingbag blir helligdom i Alice Slyngstads utstilling på Norsk billedhoggerforening.
Sarah Lucas samhällskritik blir buskis på Kiasma.
Arktisk fotoutstilling på Frakt henvender seg til et blikk som vil vite før det ser.
Skönhet och fasa i Lina Selanders utställning på Marabouparken.
Der er ikke plads til mere, ikke flere ord eller underlige karakterer. Og det må være noget af et chok at træde ind på Louisiana, hvis man er uforberedt på, hvad Marisols kunst kan.
Morten Andenæs stirrer banalitetene i senk på Galleri Riis.
Babel i Trondheim har åpnet i nye lokaler, og forsterker grunntonen med dyp bass og vedvarende ekko.
Kan turbinhallen på Tate romme annet enn monumentale one-linere? Máret Ánne Sara prøver.
Fra 1700-tals-malerier til kaffelogoer. I en udmærket udgivelse undersøger Mathias Danbolt tilsyneladende uskyldige billeder fra den tidligere danske koloni i Caribien.
I Markus Lanttos utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst ledes man fra lys til mørkere, til skikkelig mørkt. Det er neppe tilfeldig.
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
Alt er geopolitik i Danmark i denne tid. Men ikke på kunstscenen, som byder på glamrock, madhappening og soloudstillinger med flotte internationale navne.