Otympliga former
Kohtas utställning Social Form handlar om möten mellan människor – men dialogen mellan verken uteblir.
Kohtas utställning Social Form handlar om möten mellan människor – men dialogen mellan verken uteblir.
Lige så lidt som at man skal føle sig som et forfrossent vestligt subjekt, skal kunsten fremstå som suverænt mesterværk i Edgar Calels udstilling på Bergen Kunsthall.
Peter Wächtler viser lige nu en masse nyt arbejde på Simian, og det ligner at tilfældet har rådet på måder, der gør udstillingen til mere end bare værker.
Utstillingen med palestinske kunstnere på Nitja er også en praktisk øvelse i forskyvningen av definisjonsmakt.
Sam Pulitzers utställning på konstnärdrivna Antics har en frisk doft av äppelträd i blom.
Between Rivers på Astrup Fearnley Museet er en i overkant steril utstilling om forholdet mellom mennesker og elver.
Gjennom elegant bruk av visuelle metaforer nærmer Naeun Kangs beskjedne utstilling på Centralbanken seg følelsene det er vanskelig å snakke om.
På Nationalmuseum återföds konsten i varsam dialog med det förflutna.
Oscar Eriksson Furunes’ utstilling i Trondheim er et betimelig dykk ned i arkivene for å vise nødvendigheten av å for helvete få lov til å være i fred.
Eline McGeorge hengir seg til observasjoner av en døende natur på Kunstnerforbundet og Femtensesse i Oslo.
En argentisk avantgardekunstner i København er lige den udstilling, vi ikke vidste, vi savnede.
Sverre Wyllers retrospektiv på Haugar i Tønsberg tar bare unntaksvise avstikkere fra dialogen med den nære kunsthistorien.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.