Yoko Onos doble hukommelse
Vi kan her presentere et essay skrevet av Ole Robert Sunde om Yoko Ono og utstillingen på Astrup Fearnley-museet. Det tar sitt utgangspunkt i en romersk embetsmann og klangen av Yoko Ono…
Kritik
Mesterlig videokunst
Viola er storslått, mektig og tør å bruke et patos som berører betrakteren. I Århus kan man nå se fem av hans viktigste videoinstallasjoner fra de siste ti årene.
Rirkrit Tiravanija – Mongoose is gone
I Rirkrit Tiravanijas retrospektiv er det fraværet som råder. Bare titlene på hans samlede verker er tilbake, samt en omviser som forklarer kunsten som ikke er der.
Gerhard Richter på Louisiana
Den pedagogiske og kronologiske presentasjonen går på tvers av det som egentlig står på spill i Richters maleriprosjekt.
Nye grep i Nasjonalgalleriet
Den nye basisutstillingen i Nasjonalgalleriet har to bærende regigrep: nedtoningen av kunsthistoriske sammenhenger til fordel for innholdsfortolkede temaer, samt en likebehandling av de utstilte verkene slik at ingen fremstår som mer vesentlige enn andre. Dialogen mellom kunstverkene uteblir i stor grad.
Peer Gynt – Wilsons images
Henrik Rafaelsen er suveren som Peer Gynt i Wilsons avpsykologiserte, koreografiske og minimalistisk-maksimalistiske iscenesettelse. I andre del daler dessverre forestillingen betraktelig.
Lydkunst i New York
I denne trålingen av New Yorks lydkunst-miljø er vi innom byens eneste rene lydkunstgalleri Diapason, en konsert med komposisjoner av Alvin Lucier og en vellykket galleriutstilling med lydbaserte verk av Joe Diebes.
Parsellhager i nye rom
Prosjektet tar opp basale spørsmål med selvdyrking og jordbruk som omdreiningspunkt, en problematikk som også føres inn i kunstinstitusjonen.
Meet the parents
Becherparets industritypologier samspiller ypperlig med salene i Nasjonalgalleriets nymalte førsteetasje.
Dekonstruksjoner av byrommet
En av de bedre utstillingene i Oslo for tiden. Villar viser en uortodoks bruk av byen hvor han bryter med konvensjonelle bevegelsesmønstre i en slags blanding av situasjonisme og Beckett.
Dokumentarens poesi og utilstrekkelighet
I denne utstillingen med Palestina som tema, blandes kunst, dokumentasjon og politikk på interessant vis – om enn ikke alltid helt vellykket.
Trenger verden enda en ny biennale?
Moskva-biennalen forsøker å etablere en litt annen modell og på den måten manøvrere seg ut av den homogenisering de mange internasjonale biennalene synes å bidra til i globaliseringens navn.
