Det må finnes en grense for kompleksitet
Hannah Ryggen Triennalens tredje utgave gir anledning til å tenke over samfunnets tekniske begrunnelse.
Hannah Ryggen Triennalens tredje utgave gir anledning til å tenke over samfunnets tekniske begrunnelse.
I Every Ocean Hughes performance-baserade utställning på Moderna Museet är övergången mellan liv och död inte skarp utan flytande.
Arbeidene til Jone Kvie og Jimmie Durham lar deg lytte inn på det hemmelige sambandet mellom kunstneren og tingenes verden.
Le Bicolore i Paris bugner for tiden af dansk kunst fra 1960erne frem til idag, men en ihærdig kuratorisk vilje skygger lidt for alt det gode, der er at kigge på.
Det mest interessante ved Eliza Douglas’ utstilling på VI, VII i Oslo er hvor lite kunstneren behøver å arbeide for den.
Wolfgang Tillmans’ utstilling på Peder Lund i Oslo gjenoppfinner kroppen og naturen hinsides tradisjonelle begrensninger.
Konstnärsgruppen coyotes interventioner vid Slussen är som bäst när de inte har något särskilt att berätta.
Ed Atkins og Steven Zultanskis teaterstykke Sorcerer lader den ressourcestærke københavner skære i sig selv med sløve knive. Uden blod for hyggens skyld.
Sammenstillingen av Kaia Hugin, Hasan Daraghmeh og Magdaléna Manderlovás verk risikerer mer årelating enn vitalisering.
Hur skulle en utställning av Malevitj och Bond-skurken Scaramanga se ut? Kanske som Daniel Burens kulörta värld på konstmuseet i Esbo.
Det nostalgiske håndverket i Mads Andreas Andreassens utstilling på ISCA Gallery kunne vært utført når som helst de siste hundre årene.
Ditte Ejlerskov vil heale kollektive traumer med farveterapi og new age-meditation. Det virker faktisk.
Vibeke Tandberg er ikke en kunstner som med alderen er holdt op med at eksperimentere.
Den nionde upplagan kopplar samman stadens offentliga konst och textilindustriella arv.
Dimittenderne fra Det Kgl. Danske Kunstakademi er optaget af, hvad det vil sige at være en kunstner, der laver værker.
Låg insats på Kungliga konsthögskolan.