Finsk Arte povera
Karin Hellmans textilcollage är både gammalmodiga och hypermoderna, storslagna och fulla av integritet. På EMMA i Esbo får de sin stund i solen.
Karin Hellmans textilcollage är både gammalmodiga och hypermoderna, storslagna och fulla av integritet. På EMMA i Esbo får de sin stund i solen.
Afgangsudstillingen på Det Fynske Kunstakademi er følsom, men ikke sentimental.
På Kunstnernes Hus makter Steinar Haga Kristensen å balansere mellom orden og kaos, konstruksjon og sammenbrudd.
Politiken kryper nära inpå i Valands masterutställning.
Konstfacks avgångsutställning är väldigt beige.
På kunstfestivalen Under har den unge scene styr på det hele. Men er den også lidt for selvbevidst?
Fatima Hellbergs farvel til Bonner Kunstverein er en intim og fortættet udstilling til ære for hendes afdøde kollega Alan Longino.
Visningsstedet She Will skaper et midlertidig fristed fra produktivitetstyranniet.
Vanna Bowles går i dystopisk dialog med Spriten Kunsthalls særegne fabrikklokaler i Skien.
Kulturhuset i Stockholm vänder på hierarkierna och blandar 1700-talsbroderier med samtida textilkonst.
Med monsterudstillingen The Story of Public Art har MAPS i Køge truffet alle de rette valg.
Visuell variasjon skjuler et fravær av egentlig forskjell i maleriet til Christina Quarles.
Kunstkritikks ansvarlige redaktør, Mariann Enge, ser tilbake på et år med følelsesstormer, minnearbeid og lukten av treverk i hendene.
Är döden det enda sanna? Kunstkritikks svenska redaktör om sitt år i konsten.
2025 var kosmologiernes år. Kunstkritikks redaktør i København elskede den skramlede, den rævesnu og den helt tyste.
Middelalder-psykedelia på jutevev slo hull i veggen og tiden for Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen.