Oklarhetens optik
Musée de l’Orangerie i Paris undersöker det suddiga som ett uttryck för motstånd, sorg och visuell fantasi.
Musée de l’Orangerie i Paris undersöker det suddiga som ett uttryck för motstånd, sorg och visuell fantasi.
Arven efter danseren Kazuko Tsujimura aktiveres, så hendes drift mod at opløse kroppen bliver en ny slags krop.
Taterlandet er en sofistikert utstilling om et folk som satte sin ære i å ikke etterlate seg spor.
Selvom Louisianas Kaari Upson-udstilling kunne gå dybere, borer værkerne sig stadig ind i kroppen.
Masterutstillingen fra Kunstakademiet i Oslo løfter frem den gjensidige avhengigheten som er kunstens sosiale fundament.
På en naturskyddad skärgårdsö visas konst utan påverkan på miljön – och utan onödig domedagsretorik.
Outi Pieskis hittills största utställning i Sverige är en medryckande men splittrad hyllning till Sápmi.
Hos Nnena Kalu er den kreative prosessen ventil for et overarbeidet sanseapparat.
Nanna Abells udstilling i København er anskuelsesundervisning i skulpturel sensibilitet.
Tori Wrånes tar den deprimerende tidsånden på alvor uten å la det gå utover humøret.
Moderna museet dammar av Mike Kelley, men verken har tappat sin udd.
Det er vanskelig å finne svake punkter i årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Trondheim, som kun teller tre masterstudenter.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.