Bilen nysynet
På Institut Funder Bakke er bilen en kraftfuld fantasi, som på mefistofelisk vis fortsat vækker vores frihedsfølelse.
På Institut Funder Bakke er bilen en kraftfuld fantasi, som på mefistofelisk vis fortsat vækker vores frihedsfølelse.
Børre Sæthre maner til vemod over fremtiden som aldri leverte på Nitja i Lillestrøm.
Jorunn Hancke Øgstads malerier på Kosa i Oslo beviser sin egen verdi.
Karin Lundgren-Tallingers textilier på Cornelia Sojdelius Gallery virvlar runt med Paul Klee under ena armen och Johnny Rotten under den andra.
Det dirrer af spænding og kreativ synergi i Mohamed Bourouissas fortællinger fra miljøer, de fleste kun kender fra film.
Willibald Storns senere malerier bytter ut den politiske agitasjonen fra hans tidlige kunstnerskap med en uforsonlig pessimisme.
Mange menneskers store arbejde fylder Art Hubs nye hus og udstillinger, og det er både kunstnerisk generøst og institutionelt dovent.
Både voldsmonopolet og en sprød sjovhed findes, når Astas Lynge formulerer ordløse men glasklare magtkritikker i La Cucinas kliniske kælder.
Måkene skriker mennesket til vett i Elin Már Øyen Visters utstilling på Lydgalleriet i Bergen.
25-årsjubilerande Helsinki School satte Finland på den internationella konstkartan. Men till vilket pris?
I Vibeke Tandbergs første danseforestilling, Old Man Dancing, har patriarken fått kroppen til en prima ballerina.
Ekstremt ubehagelig udstilling i Berlin. Er Mire Lees værker uskyldige ofre for H.R. Gigers perversiteter, eller er det en gensidig fetichisme?
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.