Krise ved kunsthøgskolene i Oslo, Stockholm og København

Mandag denne uken kunne Kunstkritikk fortelle at rektor for Det Kgl. Danske Kunstakademis Billedkunstskoler, Kirsten Langkilde, slutter ved skolen i utgangen av desember. Dermed står alle kunstakademiene i Skandinavias hovedsteder uten ledelse. Rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Måns Wrange, sa opp sin stilling tidligere i høst, mens rektor ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm, Sara Arrhenius, har vært sykemeldt fra september i fjor frem til i høst, og er nå i permisjon.

Kirsten Langkilde ble ansatt som rektor i København i 2018. I slutten av august i år erklærte professorene ved akademiet sin mistillit til rektoren. De kalte Langkildes ledelse autoritær og uklar, hevdet at beslutninger var lite transparente, og beskrev et dårlig arbeidsmiljø hvor de fagansattes kompetanse ikke ble verdsatt. Rektoren fikk dessuten kritikk for å ha en uklar strategi og retning for skolen, som ikke gjenspeiler bevegelser i samtidskunsten eller studentenes behov.

Det danske kulturministeriet svarte på mistillitserklæringen ved å innlede en rekke møter mellom rektoren og de ansatte. Omtrent samtidig ble offentligheten gjort kjent med den såkalte «bysteaksjonen» der gruppen Anonyme Billedkunstnere, sammen med instituttleder ved akademiet, Katrine Dirckinck-Holmfeld, tok en en byste av Kong Frederik V fra akademiets festsal og kastet den i sjøen. Den antirasistiske aksjonen fikk massiv oppmerksomhet i danske og nordiske medier og har vært kilde til sjeldent stor intern debatt i det danske kunstmiljøet, men Langkildes respons har vært sparsom.

Den danske kulturministeren Joy Mogensen og Langkilde har ikke kommet til enighet om hva som skal til for å løse utfordringene på skolen. Derfor er det behov for nye krefter, heter det i pressemeldingen, og Langkilde ble reelt avskjediget.

Ville styrke det kollegiale styret

Da Måns Wrange ble valgt som rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo våren 2019, fortalte tillitsvalgte ved skolen om et dårlig arbeidsmiljø, om lite medbestemmelse, at de fagansatte ikke ble hørt, og at faglige råd ble tatt lite hensyn til. Håpet var at den nye rektoren skulle sikre bedre deltakelse i skolens beslutningsprosesser, og til Kunstkritikk fortalte Wrange at han planla å styrke det kollegiale styret ved skolen og dens demokratiske forum med representanter fra studentene og de fagansatte.

I kjølvannet av Black Lives Matter-demonstrasjonene denne våren, sendte tolv stipendiater ved skolen ut opprop hvor de etterlyste en økt innsats mot rasisme, sexisme og maktmisbruk ved skolen. Senere fulgte et lignende opprop undertegnet av en større gruppe studenter. Wrange svarte med å henvise til en plan for et langsiktig mangfold og antidiskrimineringsarbeid som han utarbeidet ved tiltredelsen halvannet år tidligere, og som han mente representerte akkurat den typen tiltak oppropene etterlyste.

Utspillene og Wranges plan ble imøtegått av fem studenter i en kronikk i Morgenbladet, hvor de hevdet at aktivisme og identitetspolitikk truet med å erstatte undervisningen. Diskusjonen fikk stor oppmerksomhet i norske medier, og i tillegg til et familieanliggende hjemme i Sverige og koronasituasjonen som gjorde det umulig å ukependle, var dette årsak til at Måns Wrange sa opp sin stilling den 27. oktober.

– Jeg innser nå at jeg har blitt så forbundet med kritikken der det kan oppfattes som at jeg som rektor har tatt parti med en gruppe studenter mot en annen på KHiO, skrev Wrange i et brev publisert på skolens nettsider.

Den øvrige ledelsen ved KHiO har vært preget av stor utskiftning de siste årene, og i fjor kunne Kunstkritikk fortelle at nesten samtlige av skolens dekaner enten sa opp eller ikke ville forlenge sine åremål. Inntil skolen velger en ny rektor, vil Markus Degerman, dekan ved avdeling for kunst og håndverk, fungere i stillingen.

Fraværende siden september 2019

Wrange har tidligere fortalt om arbeidet sitt med å demokratisere beslutningsprosessene ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm, hvor han var rektor fra 2008 til 2014. Men siden Marta Kuzma overtok i 2014 har skolen vært preget av krise, ifølge en utredning Kunstkritikk omtalte i juni. Kuzma fikk mye kritikk for sitt lederskap, og hun gikk av i 2016, fire år før tiden. Samme år ble skolen dessuten rammet av en brann.

Nåværende rektor, Sara Arrhenius, har vært henholdsvis sykemeldt og i permisjon siden september 2019. I mellomtiden har prorektor Fredrik Ehlin fungert i stillingen, og han fortalte Kunstkritikk om arbeidet med å rydde opp i manglende styredokumenter, interne stridigheter og ubesatte nøkkelstillinger i administrasjonen. Men Ehlin gikk ut i foreldrepermisjon denne sommeren, og frem til Arrhenius er tilbake over nyttår fungerer tidligere rektor ved Försvarshögskolan, Romulo Enmark, som vikarierende rektor.

Siden 2016 har situasjonen ved Kungliga Konsthögskolan forbedret seg, men den interne utredningen beskriver likevel et dysfunksjonelt lærings- og arbeidsmiljø, og forteller om demoraliserte medarbeidere, lav tillit og manglede respekt og lojalitet til ledelsen. Rektorstaben kritiseres «for å isolere seg fra resten av skolen», og dette synet bekreftet studentrepresentant Nicole Newsha Khadivi i et brev. Hun beskriver ledelsen av skolen som toppstyrt og at beslutninger blir fattet av kun et fåtall personer.

Det er tilsynelatende en del strukturelle fellestrekk ved problemene ved de skandinaviske hovedstedenes kunsthøgskoler. Ansatte og studenter beskriver uklare ledelsesstrategier og dårlig intern kommunikasjon, mens de fagansatte opplever at deres kompetanse ikke blir tatt hensyn til. Resultatet er en tillitskrise mellom skolenes ledelse, fagansatte og studenter. Når 2020 nå går mot slutten ledes ingen av skolene av fast ansatte rektorer.