18. desember

Kunstner Ane Hjort Guttu om årets mest unike utstillingsopplevelser.

The Great Indoors. Avgangsutstillingen 2021, KHIO, avd. Kunstakademiet, Kunstnernes Hus, Oslo. Foto: Istvan Virag.

The Great Indoors. Avgangsutstillingen 2021, KHIO, avd. Kunstakademiet, Kunstnernes Hus, Oslo

Dette var avgangsutstillingen som ingen så, bortsett fra de som deltok i den. Kunstnernes Hus var stengt i hele perioden, men studentene fikk oppholde seg i overlyssalene fra morgen til kveld i tre uker. Dermed foregikk et arbeid basert på samtaler, lesninger, turer, lek, matlaging, håndarbeid, dyrking av planter, skriving av dikt, spontane skulpturer, felles tegning, bordtennis osv. The Great Indoors framsto som kunstnerisk praksisribbet for alt det slitsomme (display, verk, publikum, presse, salg, formidling, angst osv), men med kjernen intakt (arbeid, prosess, samarbeid, spontanitet) – en fullkommen pedagogisk manifestasjon av hva kunstutdanning egentlig handler om, og samtidig en helingsprosess, siden de fleste var utmattet av covid-19. Dessverre umulig å oppleve for utenforstående, jeg var heldig som ble invitert til et måltid en kveld. Avtrykket kan ses på hjemmesiden, men internettet kan jo aldri erstatte det virkelige liv.

SPERRA – en leilighetsutstilling, 2021. Installasjonsbilde, Guttormgaards arkiv, Blaker. Foto: Istvan Virag.

SPERRA – en leilighetsutstilling, Guttormgaards arkiv, Blaker

Utstillingen SPERRA på Blaker gamle meieri viste verk av utvalgte kunstnere, installert i leiligheten til Guttorm Guttormsgaard (som gikk ut av tiden høsten 2019). Grunnet pandemien var det lagt vekt på omvisninger med maks 4 personer av gangen, holdt av intendant og kunsthistoriker Ellef Prestsæter. Der satt vi rundt et bord og lyttet til Ellef mens vi bladde i bøkene, kjente på gjenstandene eller lot dem gå på rundgang. Guttormsgaards arkiv skaper den sjeldne forståelsen av sammenheng gjennom kunsthistorien, hvordan alle de ulike objektene; skjæreredskaper fra steinalderen, treleker laget av russiske krigsfanger eller grafikk av Bendik Riis knyttes sammen av en form for fellesmenneskelig sensibilitet. Møtet med disse tingene gir kunnskap, men først og fremst mening.

Germain Ngoma, Listening Through the Walls, 2021. Voks, ringklemmer, murstein, bikake og sopp. Foto: Foto: Øystein Thorvaldsen.

Germain Ngoma, Tenthaus, Oslo

Flere presentasjoner av Germain Ngomas kunstnerskap er på trappene. Tenthaus viser for tiden tre nyere arbeider, men det jeg særlig vil framheve er opplevelsen av å sitte på kjøkkenet på Tenthaus og bla i den helt fantastiske boka om Ngomas kunstnerskap som utkom nylig, med tittelen Germain Ngoma. Photography & Sculptural Experiments. Boka består nærmest utelukkende av kunstnerens egne slides fra begynnelsen av 80-tallet til idag: kornete dokumentasjon av skulpturer skjødesløst plassert i tilfeldige, uryddige lokaler. Ngoma har arbeidet med skulptur i over 40 år, og boka er et presist uttrykk for en skulpturell praksis konsekvent underlagt prosessen, siden de fleste av skulpturene heller ikke eksisterer lenger. Ngomas på samme tid lette og dypt alvorlige undersøkelse av volumer, det uendelige fargespekteret i en grå flate fotografert med lysbildefilm, og traktekaffen på Tenthaus, skaper en helt unik utstillingsopplevelse. Konklusjonen må bli at intimformatet er undervurdert, det har covid i hvert fall lært meg: poesien og alvoret i det som foregår mellom få mennesker, eller bare mellom et menneske og et objekt.

Ane Hjort Guttu er kunstner, bosatt i Oslo. Hennes siste arbeid er kortfilmen Manifest, som bl.a. mottok kritikerprisen på Rotterdam International Film Festival. Hun lanserer i 2022 sin nye spillefilm VOICE. Guttu er også aktiv som skribent, og hun er professor på Kunsthøgskolen i Oslo, avd. Kunstakademiet.

Se de øvrige bidragene til julekalenderen her.