Tapte øyeblikk
Janne Kruses fotobaserte utstilling It’s so real på Noplace i Oslo er som et landskap av uklare minner.
Janne Kruses fotobaserte utstilling It’s so real på Noplace i Oslo er som et landskap av uklare minner.
Luftige gespenster danser henover væggene i Mathias Krygers sexede, surreelle udstilling af outsiderkunstneren Ingeborg Prehn i samspil med Julie Nord og Roee Rosen.
Instagram, galleriet og det fysiske legemet glir sammen til ett kontinuerlig utrykksrom i attenårige Inti Wangs selvsikkert personlige utstilling på Golsa i Oslo.
Linda Hofvanders utställning på Cecilia Hillström Gallery vänder på rummet och sätter gravitationen ur spel. Golvet blir en vägg, det horisontella vertikalt.
Sedan Documenta 14 har intresset för Britta Marakatt-Labba ökat dramatiskt. Hennes retrospektiv på Lunds konsthall bekräftar att uppmärksamheten är högst välförtjänt.
Helga Christoffersens lækre gruppeshow i Galleri Susanne Ottesen efterlader mig vred, opstemt – og sulten.
En talande sten och en upp- och nedvänd båt som berättar om sina resor är några av inslagen i Joar Nango och Anders Rimpis gestaltning av en lekgård i Jokkmokk.
Hanne Nielsen & Birgit Johnsens udstilling på Overgaden lider under en lidt overstyret formidling af kunsthistorikerens interesse for form.
Ett fingerat författarsamtal och en rostad brödlimpa är några av inslagen i Iris Smeds utställning på Växjö konsthall, som reflekterar över dagens prekära arbetsförhållanden.
Soul of a Nation på Brooklyn Museum är en enastående skildring av den konst som växte fram parallellt med Black Power-rörelsen i USA på 1960- och 1970-talen.
Jakob Kudsk Steensen genopliver mesterligt det for længst uddøde i et overrumplende sanseligt VR-værk på Tranen.
Udsmykningerne til Nyt Psykiatrisk Center på Aarhus Universitetshospital er generelt sympatiske, men bortset fra et forfriskende lyserødt indslag er der for lidt overraskelse og chance.
Tre blanke, stille og flashy galleriudstillinger passer som fødder i hoser til en eventmættet måned i København.
Nytt monument i Bergen er både høydepunkt for kvinnehistorisk bølge og tegnet på at den er over.
Det prøver Kim Laybourn å finne ut på Billedkunstnerne i Oslo.
Transkaukasiske filmdigte, en science fiction-retrospektiv og en udstilling vævet af nervetråde. Det danske kunstefterår dirrer.