Storm i forstørrelsesglasset
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
I Vicente Mollestads utstilling på UKS er det å slippe å forklare seg et privilegium uten prislapp.
Hypnotiskt och snöpligt i Helsingfors.
Marius Engh er en krøllete tenker, men en klinisk elegant kunstner.
Alting er politisk, men Karim Boumjimars udstilling på O-Overgaden ånder gennem kropslig hedonisme og en dirrende, dansende streg.
Birgitte Sigmundstads film om flyttingen av Nasjonalmuseet er et røntgenbilde av institusjonen idet den støpes i en ny form.
Mörk relationell estetik på Bonniers konsthall.
Titus Boguslaws malerier på Van Etten er romantiske med forbehold.
Udstilling på Københavns Universitetsbibliotek stiller vigtige men velopdragne spørgsmål til institutionens monumenter – og svarer ret bogstaveligt på mange af dem.
Grandios, vanvördig och helt och hållet sig själv.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.