En arbetsdag med Tony Cokes
Hypnotiskt och snöpligt i Helsingfors.
Hypnotiskt och snöpligt i Helsingfors.
Marius Engh er en krøllete tenker, men en klinisk elegant kunstner.
Alting er politisk, men Karim Boumjimars udstilling på O-Overgaden ånder gennem kropslig hedonisme og en dirrende, dansende streg.
Birgitte Sigmundstads film om flyttingen av Nasjonalmuseet er et røntgenbilde av institusjonen idet den støpes i en ny form.
Mörk relationell estetik på Bonniers konsthall.
Titus Boguslaws malerier på Van Etten er romantiske med forbehold.
Udstilling på Københavns Universitetsbibliotek stiller vigtige men velopdragne spørgsmål til institutionens monumenter – og svarer ret bogstaveligt på mange af dem.
Grandios, vanvördig och helt och hållet sig själv.
Som en sikkerhedsnål i en skoleuniform. Sofie Winthers børnehave er et punket modstandsbillede.
Victoria Verseaus långfilmsdebut berättar om transition, vänskap, förlust och längtan.
I Carl Mannovs malerier på Kunstnerforbundet er svaret: aldri.
Extinction Rebellion-utstilling på Podium oppfordrer til sivil tålmodighet heller enn sivil ulydighet.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.