Katastrofskulptören
Vid snart 80 års ålder lyckas Lars Kleen förnya sitt medium med varje nytt verk. Hans senaste utställning iscensätter den globala uppvärmningens effekter i skulpturens form.
Vid snart 80 års ålder lyckas Lars Kleen förnya sitt medium med varje nytt verk. Hans senaste utställning iscensätter den globala uppvärmningens effekter i skulpturens form.
Den danske konstteoretikern Mikkel Bolt Rasmussens nya bok Hegel after Occupy visar att det är dags för honom att finna nya allierade av kött och blod.
Anton Vidokle och Arseny Zhilyaev menar att verklig social jämlikhet förutsätter odödlighet åt alla. Men det är bara det vackra och förnuftiga i människan som ska leva.
Jos de Gruyter og Harald Thys’ spøg og skæmt-æstetik går ikke op i hat og briller, men gør at alle kan være med.
Lekende og glade barn til tross – Kunsthall Oslos fargerike lekeplass er åsted for en ideologisk strid mellom fortidens harde modernisme og dagens myke sikkerhetsregime.
Pierre Huyghes utställning på Serpentine i London frågar: vilket är det öppna konstverkets kritiska värde i den participatoriska media-apokalypsens tillstånd?
Den tyska konstkritikern Isabelle Graws bok The Love of Painting är en välskriven, initierad men bitvis rätt konservativ reflektion över det samtida måleriets ställning.
Elmgreen & Dragsets minimalistiske søstjerne-installation i Paris taler direkte ind i byens selvforståelse efter terrorangrebet i 2015.
Den lille gruppeutstillingen Romantic Rocks på Podium i Oslo presenterer kunstneriske strategier for en tid der jordens ressurser utarmes i et urovekkende tempo.
Marlene Dumas portretterer til tider mennesket som et voldsdyr. Det er tung materie, som burde vært mer nennsomt utporsjonert enn hva som er tilfellet på Munchmuseet i Oslo.
Børn er traditionelt en slags outsidere på museet. Men ikke på Tino Seghals udstilling i Aalborg. Her er børnene de indviede og det rykker ved oplevelseshierarkiet.
Jumana Manna har en journalists teft for effekten av det intime. Svetten pipler fra skulpturene og filmene hennes på Henie Onstad Kunstsenter.
Kommunen vurderer igjen å selge det over hundre år gamle kulturbygget i Muségata 2, som blant annet huser byens kunstforening.
September Sessions visar att när konstscenen får en tydligare identitet så riskerar den också att sluta sig.
Copenhagen Contemporary iscenesætter grønlandsk samtidskunst som var det debatindlæg, snarere end billedkunst.
Marknadens grepp om kulturen hårdnar, samtidigt som motståndet mot kommersialismen försvagas. På söndag är det val i Sverige.