En arbetsdag med Tony Cokes
Hypnotiskt och snöpligt i Helsingfors.
Hypnotiskt och snöpligt i Helsingfors.
Marius Engh er en krøllete tenker, men en klinisk elegant kunstner.
Alting er politisk, men Karim Boumjimars udstilling på O-Overgaden ånder gennem kropslig hedonisme og en dirrende, dansende streg.
Birgitte Sigmundstads film om flyttingen av Nasjonalmuseet er et røntgenbilde av institusjonen idet den støpes i en ny form.
Mörk relationell estetik på Bonniers konsthall.
Titus Boguslaws malerier på Van Etten er romantiske med forbehold.
Udstilling på Københavns Universitetsbibliotek stiller vigtige men velopdragne spørgsmål til institutionens monumenter – og svarer ret bogstaveligt på mange af dem.
Grandios, vanvördig och helt och hållet sig själv.
Som en sikkerhedsnål i en skoleuniform. Sofie Winthers børnehave er et punket modstandsbillede.
Victoria Verseaus långfilmsdebut berättar om transition, vänskap, förlust och längtan.
I Carl Mannovs malerier på Kunstnerforbundet er svaret: aldri.
Extinction Rebellion-utstilling på Podium oppfordrer til sivil tålmodighet heller enn sivil ulydighet.
Marknadens grepp om kulturen hårdnar, samtidigt som motståndet mot kommersialismen försvagas. På söndag är det val i Sverige.
For Maritea Dæhlin er gesten av større betydning enn ordet som betegner den.
Parterapi på Statens Museum for Kunst har meget imod sig, fra kommunikationsafdeling til pladsmangel. Heldigvis er kunstnerne bag vant til at kæmpe.
Det nyåpnede Lillebet Foss-museet på Blaker gjør kunstneren til modell for institusjonen.