Ockupera konsten
Politiken kryper nära inpå i Valands masterutställning.
Politiken kryper nära inpå i Valands masterutställning.
Konstfacks avgångsutställning är väldigt beige.
På kunstfestivalen Under har den unge scene styr på det hele. Men er den også lidt for selvbevidst?
Fatima Hellbergs farvel til Bonner Kunstverein er en intim og fortættet udstilling til ære for hendes afdøde kollega Alan Longino.
Visningsstedet She Will skaper et midlertidig fristed fra produktivitetstyranniet.
Vanna Bowles går i dystopisk dialog med Spriten Kunsthalls særegne fabrikklokaler i Skien.
Kulturhuset i Stockholm vänder på hierarkierna och blandar 1700-talsbroderier med samtida textilkonst.
Med monsterudstillingen The Story of Public Art har MAPS i Køge truffet alle de rette valg.
Visuell variasjon skjuler et fravær av egentlig forskjell i maleriet til Christina Quarles.
Den Frie Udstillings årlige mønstring byder på hovedværker. Hvorfor og hvordan, de er udvalgt, er der ingen forklaring på.
Melk innvier nye lokaler på Frogner med etablerte fotokunstnere i lekker og safe gruppeutstilling.
Lotte Konow Lunds retrospektiv på Kode i Bergen sitter fast i den velmente politikkens grep.
Danskarna gör fertilitetskrisen till kåt exportestetik.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.