Fascist, dåre eller filosof
Hundra år efter sin födelse väcker Ian Hamilton Finlay fortfarande starka känslor. En utställning i Stockholm återbesöker de spänningar som präglade hans arbete.
Hundra år efter sin födelse väcker Ian Hamilton Finlay fortfarande starka känslor. En utställning i Stockholm återbesöker de spänningar som präglade hans arbete.
I Julie Polys fotografier fra den ukrainske jernbanen er lengselen en offensiv kraft.
Małgorzata Mirga-Tas’ fragmenter av romske fortellinger utfordrer både historiske stereotypier og etablerte representasjonsformer.
Space Making på Astrup Fearnley Museet er en litt gammeldags maleriutstilling på den bra måten.
Kiki Smith drar in Moderna Museet Malmö i ett lågmält skimrande naturkaos.
Den 13. utgaven av Momentumbiennalen i Moss er noe så sjeldent som en stor mønstring av lydkunst.
Jenkin van Zyls dragcarbaret i ARoS’ nye galleri er, trods alle effekter, en kedelig forestilling.
I Lene Bergs familie synes en intens, noen ganger også mytoman, fortellerglede å gå i arv.
Humor og undergravende kritik er tilbage på Berlin Biennalen, men udstillingen er bedst, når den er mest alvorlig.
Damla Kilickirans utstilling på Hulias går på sansene løs.
Musée de l’Orangerie i Paris undersöker det suddiga som ett uttryck för motstånd, sorg och visuell fantasi.
Arven efter danseren Kazuko Tsujimura aktiveres, så hendes drift mod at opløse kroppen bliver en ny slags krop.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.