Omsorgens dubbla budskap
Virlani Hallberg diskuterar maktmissbruk och alternativmedicin på Galleri Riis i Stockholm.
Virlani Hallberg diskuterar maktmissbruk och alternativmedicin på Galleri Riis i Stockholm.
Årets masterkull i Trondheim teller kun fire og trenger ikke knive om oppmerksomheten. Det gir en samstemt avgangsutstilling, men individuelle prosjekter med lite brodd.
Det er først med Tor Børresens verk Death in Ivory at utstillingen Motlys på OSL Contemporary virkelig glimter til.
Ditte Sorias udstilling på Years i København roder kritisk spørgende rundt i det kapitalistiske pløre.
Inger Wold Lunds korte prosastykker på Percival Space er dyktig smidd på sitt beste, men av og til hoper patosen seg opp. Og hvorfor er de egentlig presentert på veggen?
Issa Sambs utstilling på OCA ser ut som en blanding av bruktbutikk og roteloft, men bør leses som et alternativ til samtidskunstens homogene tidsbegrep.
I Michael Edward Smiths utstilling på Ludwig Forum i Aachen beskrives objektet som et nettverk av karikerte henvendelser.
Museet for samtidskunsts presentasjon av Ida Ekblad er preget av en romantisk fetisjering av ideen om kunstneren som en kreativ askeladd.
Två aktuella grupputställningar i Stockholm söker sig bortom, eller hitom, överskridandet av den vita kubens gränser.
NYC 1993 på New Museum i New York erindrer et afgørende år for samtidskunstens politisering med institutionel nostalgi og korrekthed.
Antoine Catalas Image Families på Unge Kunstneres Samfund synliggjør hvordan bilder sorteres av teknologien vi benytter ved bildesøk på nett.
Når kunsten beskriver virkeligheten tilføres verden hverken rettferdighet eller forsoning.
Konstfacks masterutställning vibrerar av oro.
Paula Regos malerier bobler ut av Munchmuseets fortelling og danner sin egen kanon.
Hovedutstillingen ved Veneziabiennalen er en spiritistisk seanse hvor åndene uteblir.
For hvis skyld er afgangsudstillingen? Studerende kritiserer Kunsthal Charlottenborgs nye publikumspris.