Zeige deine Wunde!
Er ikke riften i tekstilene først og fremst forståelig som et sår, øyeblikket før vi fornemmer det som en åpning og mulighet for å gå lenger inn i vår sanseløse jakt etter forståelse?
Er ikke riften i tekstilene først og fremst forståelig som et sår, øyeblikket før vi fornemmer det som en åpning og mulighet for å gå lenger inn i vår sanseløse jakt etter forståelse?
Spesiallagd utstillingsarkitektur som ligner en propell kompenserer ikke for kontekstløs presentasjon av videokunst fra Atopias arkiv.
På Henie Onstad Kunstsenter overføres Olav Christopher Jenssens uhøytidelige skribling til en nær monumental presentasjonsform. Dette skjer ikke uten friksjon.
I en sensationslysten omkastning av arbetsprocessen har Jwan Yosef tvingat sig själv att måla baklänges. Ett intressant grepp i kamp med entoniga motiv.
Olivengrenen symboliserer vanligvis fred, men får en brutal behandling i Sigalit Landaus utstilling i Tromsø Kunstforening.
I utstillingen på Oslo Kunstforening låner Victoria Pihl Lind fra den litterære kanonen for å si noe om relasjonen mellom språk og subjekt. Men formen er kanskje litt for ærbødig.
Med en omvendt hulelignelse og en ucamoufleret henvisning til Kippenberger udfører Søren Engsted en vellykket øvelse indenfor disciplinen metaværker på BKS Garage i København.
Karl Larssons variationer over palimpsesten på Nordenhake i Stockholm er intelligente og veludførte, men pointerne understreges så tydeligt, at forførelsen udebliver. Man bliver simpelthen for optaget af at forstå.
Marijke van Warmerdams Open på Galleri Riis i Stockholm uppehåller sig vid de vardagliga tingens poetik, men dess bild av vår materiella värld är daterad.
I Peter Hagdahls utställning på Andréhn-Schiptjenko är målningar, molekyler, pixlar och projektorer delar av ett och samma dynamiska kontinuum.
Uffe Holms solo-udstilling i Toves Galleri udtrykker præcist en aktuel tendens, der kobler fladen og det rumlige med google-viden og computertegnsætning.
Kjell Bjørgeengens utstilling på Kunstnerforbundet er en kompromissløs dveling ved videoens materialitet, men presentasjonen i galleriet er ikke like kompromissløs.
Madeleine Andersson, Arvida Byström och Tobias Bradford om kropp och identitet i AI:s tidsålder.
New Museum innvier utvidelsen sin med en utstilling som skjemmes av trangen til å inkludere alt.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.