Krop crop
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Lögn har alltid funnits, men vad händer när lögn är allt som finns? Linnéa Sjöbergs utställning på Accelerator är en bild av en värld som inte längre hänger samman.
Fotografiet har invadert persepsjonen i Martine Poppes malerier på Isca.
I årtier er Sophie Calle blevet fejret som storyteller, og det er selvfølgelig ikke forkert. Louisiana viser hende især som den overbevisende konceptualist, hun også er.
Esra Düzen og Lykourgos Porfyris forsøker å gjenfortrylle gallerirommet med teknobønn og gråtende relieffer.
Marina Abramović dør syv gange, men operaværket er mest af alt en hyldest til dét, der engang var.
Vad betyder det att vara viktig i konstvärlden? Marie Karlberg svarar, ett uppförstorat visitkort i taget.
Dev Dhunsis snurrende fotografier på Nitja simulerer en verden der ingenting står i ro.
Den feministiske utstillingen No Master Territories på Kunstnernes Hus fremstår som et åpent forskningsprosjekt som kan bygges videre ut med nye stemmer.
En vanlig lägenhetsvisning förvandlades i smyg till en föreställning med besk eftersmak.
Gruppeutstilling på Oslo Kunstforening burde skrives ut til hoardere på resept.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.
Sara-Vide Ericsons hittills största utställning skildrar en mörk värld där människa, djur och omgivning flyter ihop – och något nytt och oroande tar form.