Mønsterjakt
Chloe Elgies utstilling i skogen i Nittedal ser ut som sporene etter noen som har trukket seg tilbake for «å finne ut av ting».
Chloe Elgies utstilling i skogen i Nittedal ser ut som sporene etter noen som har trukket seg tilbake for «å finne ut av ting».
Emma Rosenzweigs kortfilm Hole er en elegant feberdrøm om livskriser og patriarkalsk angst, men også tæmmet af sit eget filmhistoriske blik.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.
Marianne Hesselbjergs kolde, eventyrlige værk ligner en gåde om ømhed, ødelæggelse og reparation.
Camilla Løws lekre utstilling på Pachinko er en transformativ begivenhet med små bokstaver.
På Haugar kunstmuseum gjør Kristina Bræin tvilen til en forutsetning for kunsten.
Kristian Blystads monumentale form er også en beholder for det skjøre og forgjengelige.
Tolia Astakhishvili förvandlar Mint till ett gömställe.
Færre kunstnere og et dybere fokus gør den 16. Gwangjubiennalen til en sjældent organisk oplevelse.
Konsten har blivit ansvarsfull men förutsägbar. Hur kommer vi vidare?
Boken Relational Paths gir et etterlengtet fundament for urfolkskritikk.
Hanne Nielsen & Birgit Johnsen vil skærpe vores sensibilitet overfor videomediet. Paradoksalt nok tipper deres nye installation til den ufølsomme side.
Kira Wager spenner forsiktig bein på egen formel i sin tiende utstilling på Galleri K.