Kollektiv med tentakler
Håp trumfer frykt i masterutstillingen fra Kunstakademiet i Oslo.
Håp trumfer frykt i masterutstillingen fra Kunstakademiet i Oslo.
Gubbig men sympatisk utställning om vad som gått förlorat i stadsbilden.
Danh Vo laver suppekøkken og pepper sine værker med spiselige svampe. Lokalt forankret verdenskunst, men også lige lovligt favnende.
Havene stiger og SUPERFLEX’s redningsark er ej blot til mennesker. Men lastet med menneskeprodukter og kapitalismekritik – klædt ud som kapitalisme.
Ane Graff presenterer vår syntetiske fremtid med kontroll på virkemidlene.
Bouchra Khalilis utställning i Malmö är ett kraftfullt försvar för resandet, gästfriheten och drömmarna.
Anawana Haloba gir stemmen hovedrollen i dyster, polyfonisk festspillutstilling på Bergen Kunsthall.
Er hvad Tal R har fået på Gl. Holtegaard. Men kunstoplevelser bliver så fattige, når pengeambitioner fylder mest.
Vibeke Tandberg er ikke en kunstner som med alderen er holdt op med at eksperimentere.
Den nionde upplagan kopplar samman stadens offentliga konst och textilindustriella arv.
Dimittenderne fra Det Kgl. Danske Kunstakademi er optaget af, hvad det vil sige at være en kunstner, der laver værker.
Låg insats på Kungliga konsthögskolan.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.