Leif Eriksson OG
Bus och allvar i Ystads konstmuseums retrospektiv över Sveriges olydigaste konstnär.
Bus och allvar i Ystads konstmuseums retrospektiv över Sveriges olydigaste konstnär.
Dåseringe, økokritik og mytologisk maleri bindes overraskende godt sammen i tre soloudstillinger på Kunstmuseet i Tønder.
Utstillingen Tongues of Fire på Kunsthall Trondheim er overraskende lite voldsom.
Soheila Sokhanvari leverer en smuk hyldest til kvindelige, iranske kunstnere fra før revolutionen i 1979. Desværre bliver det ved nostalgien.
Kan samtidskonsten botas med kollektiv psykoterapi? Palais de Tokyo tar institutionskritiken till en ny nivå.
Cathrine Opies fotoserie fra Vatikanet spør hvorvidt gudstro egentlig gjør oss mer empatiske.
Stor udstilling i Hamborg tager fat på Cindy Shermans samarbejde med modeverdenen og fascination af modefotografiets undvigende natur.
Conny Karlsson Lundgrens utställning på Bonniers konsthall fastnar i duktighetsträsket.
Kvalitetstid er hverken moro for barn eller voksne i Daisuke Kosugis nye film på Kunstnernes Hus.
Hennes selfie-gobelänger är rätt kul trots allt.
Yael Bartana blander fiktion og virkelighed på en bevidst manipulerende måde. Så hvorfor gør kunsthallen så lidt for at kvalificere publikums oplevelser?
Damir Avdagić tegner et urovekkende bilde av hvordan vi alle er formet av erfaringer som ikke er våre egne.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.