Tunge og våte
Jorda er magnetisk i Astrid Nondals kriblende skogsfabler.
Jorda er magnetisk i Astrid Nondals kriblende skogsfabler.
Paul McCarthy möter skandinavisk kollektivism i Josefin Arnells filmer på Index i Stockholm.
Kvindernes internationale kampdag handlede om nationens kvinder af bronze og ørkenens kvinder af kød og blod.
Leonard Rickhards malerier gir barnet i oss noe å glede seg over mens verden forsvinner.
Bus och allvar i Ystads konstmuseums retrospektiv över Sveriges olydigaste konstnär.
Dåseringe, økokritik og mytologisk maleri bindes overraskende godt sammen i tre soloudstillinger på Kunstmuseet i Tønder.
Utstillingen Tongues of Fire på Kunsthall Trondheim er overraskende lite voldsom.
Soheila Sokhanvari leverer en smuk hyldest til kvindelige, iranske kunstnere fra før revolutionen i 1979. Desværre bliver det ved nostalgien.
Kan samtidskonsten botas med kollektiv psykoterapi? Palais de Tokyo tar institutionskritiken till en ny nivå.
Cathrine Opies fotoserie fra Vatikanet spør hvorvidt gudstro egentlig gjør oss mer empatiske.
Stor udstilling i Hamborg tager fat på Cindy Shermans samarbejde med modeverdenen og fascination af modefotografiets undvigende natur.
Conny Karlsson Lundgrens utställning på Bonniers konsthall fastnar i duktighetsträsket.
Fra samisk kunst som vil hele kolonialismens sår til spraymalte soverom og et splitter nytt museum – trange tider til tross, den norske kunstscenen har en bugnende høstmeny.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.