Sur pike
Kvalitetstid er hverken moro for barn eller voksne i Daisuke Kosugis nye film på Kunstnernes Hus.
Kvalitetstid er hverken moro for barn eller voksne i Daisuke Kosugis nye film på Kunstnernes Hus.
Hennes selfie-gobelänger är rätt kul trots allt.
Yael Bartana blander fiktion og virkelighed på en bevidst manipulerende måde. Så hvorfor gør kunsthallen så lidt for at kvalificere publikums oplevelser?
Damir Avdagić tegner et urovekkende bilde av hvordan vi alle er formet av erfaringer som ikke er våre egne.
I Lund får publiken kryssa mellan gravarna i en sylvass presentation av Tjetjenien-födde Aslan Goisum.
Hanan Benammars første større soloutstilling holder opp et lite flatterende speil for den norske offentligheten.
Wisam Al-Samad sanseliggjør ideen om menneskers delte betingelser.
Berlinde De Bruyckere ger Stockholmspubliken en lektion i ödmjukhet.
Mathias Toubro genopliver ånden fra Café Krasnapolsky og prikker til nostalgien efter det, man aldrig selv nåede at opleve.
Pakten mellom folk og landskap er bare et kort blaff over jordplatenes langsomme drift i Michelle Deignans utstilling på Tromsø Kunstforening.
Från instagramkändis till konstsuccé. Trude Vikens bilder längtar efter vår uppmärksamhet och omsorg.
Hansina Iversens værker lyser op og får det til at krible i øjnene i Valbys nye kældergalleri.
Fra samisk kunst som vil hele kolonialismens sår til spraymalte soverom og et splitter nytt museum – trange tider til tross, den norske kunstscenen har en bugnende høstmeny.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.