Menneskedrivhuset
Leonard Rickhards malerier gir barnet i oss noe å glede seg over mens verden forsvinner.
Leonard Rickhards malerier gir barnet i oss noe å glede seg over mens verden forsvinner.
Bus och allvar i Ystads konstmuseums retrospektiv över Sveriges olydigaste konstnär.
Dåseringe, økokritik og mytologisk maleri bindes overraskende godt sammen i tre soloudstillinger på Kunstmuseet i Tønder.
Utstillingen Tongues of Fire på Kunsthall Trondheim er overraskende lite voldsom.
Soheila Sokhanvari leverer en smuk hyldest til kvindelige, iranske kunstnere fra før revolutionen i 1979. Desværre bliver det ved nostalgien.
Kan samtidskonsten botas med kollektiv psykoterapi? Palais de Tokyo tar institutionskritiken till en ny nivå.
Cathrine Opies fotoserie fra Vatikanet spør hvorvidt gudstro egentlig gjør oss mer empatiske.
Stor udstilling i Hamborg tager fat på Cindy Shermans samarbejde med modeverdenen og fascination af modefotografiets undvigende natur.
Conny Karlsson Lundgrens utställning på Bonniers konsthall fastnar i duktighetsträsket.
Kvalitetstid er hverken moro for barn eller voksne i Daisuke Kosugis nye film på Kunstnernes Hus.
Hennes selfie-gobelänger är rätt kul trots allt.
Yael Bartana blander fiktion og virkelighed på en bevidst manipulerende måde. Så hvorfor gør kunsthallen så lidt for at kvalificere publikums oplevelser?
Copenhagen Contemporary iscenesætter grønlandsk samtidskunst som var det debatindlæg, snarere end billedkunst.
Marknadens grepp om kulturen hårdnar, samtidigt som motståndet mot kommersialismen försvagas. På söndag är det val i Sverige.
For Maritea Dæhlin er gesten av større betydning enn ordet som betegner den.
Parterapi på Statens Museum for Kunst har meget imod sig, fra kommunikationsafdeling til pladsmangel. Heldigvis er kunstnerne bag vant til at kæmpe.