Egorevolutionen
En altoverskyggende hovedperson står lidt i vejen på Sophiensholms pseudo-gruppeudstilling om, ja, Bjørn Magnussen.
En altoverskyggende hovedperson står lidt i vejen på Sophiensholms pseudo-gruppeudstilling om, ja, Bjørn Magnussen.
Fra 1700-tals-malerier til kaffelogoer. I en udmærket udgivelse undersøger Mathias Danbolt tilsyneladende uskyldige billeder fra den tidligere danske koloni i Caribien.
I Markus Lanttos utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst ledes man fra lys til mørkere, til skikkelig mørkt. Det er neppe tilfeldig.
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
De unge inviterte på LNM snakker med innestemme og en lett finger på nostalgiknappen.
Björn Kjelltoft kommer inte undan sitt ungdomsverk, trots att han kanske aldrig ens gjorde det.
Når barnebokkunstneren Mari Kanstad Johnsen inntar den hvite kuben, blir det tydelig at økosentrismen er mindre radikal enn mange skulle ønske.
Martin Brandt Hansens marmor er podet med mytologisk ånd, der kan mærkes, men showroom-ånden trænger sig ind på skulpturerne.
Heavy metal-klichéer får nytt liv när Oda Haugerud släpper loss kaoset på det lilla Malmögalleriet skēnē.
Munchmuseets triennale viet ny teknologi kunne med fordel spekulert villere.
Matts Leiderstams nya utställning är en spekulativ kritik av klimatförändringarna.
Anawana Halobas utstilling på Nasjonalmuseet i Oslo er så fysisk at den får det til å prikke på tunga.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.