Förtrollande bilder
Med snäckor och mjukporr från 1970-talet finner Lotta Antonsson ett sätt att framträda, inte som bild, utan som den hon är. Det är vackert, magiskt och oroande.
Med snäckor och mjukporr från 1970-talet finner Lotta Antonsson ett sätt att framträda, inte som bild, utan som den hon är. Det är vackert, magiskt och oroande.
På Kristiansand Kunsthall fanger Apichaya Wanthiang angsten og redslene som preger en pandemirammet verden.
Kristina Erikssons måleri ger oss infantila samtidsmänniskor precis vad vi behöver – brutal uppriktighet.
Vår himmel röd på Göteborgs konsthall gestaltar hur kvinnors erfarenheter av sexuellt och rasistisk våld kan omvandlas till politisk handling.
Sammy Baloji trækker komplicerede, smukke og smertelige tråde fra kolonitid til samtid, fra DR Congo til min iPhone.
Jon Eirik Kopperuds filmer gir en dyster fornemmelse av at vi alle er tannhjul i et maskineri vi bare delvis er i stand til å ense.
HKW i Berlin gjenoppliver Aby Warburgs originale billedatlas. Imponerende, men for et samtidig publikum også ugjennomtrengelig.
Kasper Hesselbjerg tager os med på en uendelig associationsrejse gennem sneglefælder i et flamingolandskab, der godt måtte være blevet lidt mere i Japan.
Joar Nangos festspillutstilling på Bergen Kunsthall er en inspirerende oppfordring til kunnskapsutvidelse og fundamental endring.
Från BLM och MeToo till VR. Kungliga konsthögskolans MA-studenter placerar oss mitt i kampen om vilka kroppar ska få plats i offentligheten, och på vilka sätt.
Berlinbiennalen er åbnet på trods af pandemi. Men progressiv politik og krisestemning har resulteret i et konservativt kunstsyn, og en lidt kedelig udstilling.
I Josefin Arnells utstilling på Unge Kunstneres Samfund bikker hestejentens emosjonelle investering over i rå hedonisme.
Tre blanke, stille og flashy galleriudstillinger passer som fødder i hoser til en eventmættet måned i København.
Nytt monument i Bergen er både høydepunkt for kvinnehistorisk bølge og tegnet på at den er over.
Det prøver Kim Laybourn å finne ut på Billedkunstnerne i Oslo.
Transkaukasiske filmdigte, en science fiction-retrospektiv og en udstilling vævet af nervetråde. Det danske kunstefterår dirrer.