Ny støtteordning for tidsskrifter og kritikk

– Tidsskrift- og kritikkområdet har vært en bakevje i kulturpolitikken, sier Rolf Engelsen i Norsk kulturråd. Nå skal området prioriteres høyere.

Rolf Engelsen, seniorrådgiver i Norsk Kulturråd. Foto: Ilja C. Hendel.

Norsk kulturråd har vedtatt en ny områdeplan og støtteordning for tidsskrift og kritikk. Det skjedde i Rådsmøtet den 2. april. Før møtet hadde Kulturrådet åtte områdeplaner, blant annet for musikk, litteratur, visuell kunst, og scenekunst. Når man nå har fått en niende, sidestilles kritikken med de tradisjonelle kunstartene.

– Tidsskrift- og kritikkområdet har vært en bakevje i kulturpolitikken, og sterkt underfinansiert i mange år. Denne områdeplanen er en plattform for en fremtidig vekst for feltet.

Det sier seniorrådgiver Rolf Engelsen i Norsk kulturråd, som har vært ansvarlig for utarbeidelse av planen og den medfølgende støtteordningen. Han forteller at arbeidet har pågått siden 2013, og at den nye områdeplanen er verd et studium, fordi den beskriver hvordan Norsk kulturråd forstår feltet.

Kulturtidsskriftene – En analyse av kulturtidsskriftene i Norge av Lars J. Halvorsen Paul Bjerke (Fagbokforlaget 2018) er en del av grunnlaget for Norsk kulturråds nye støtteordning for tidsskrifter og kritikk.

I planen heter det for eksempel at «den uavhengige kunst- og kulturkritikken analyserer, fortolker, perspektiverer og kommenterer kunstverk og overordnede kulturelle utviklingstrekk og er slik en premissleverandør for en levende kritisk offentlighet». Engelsen mener den pågående diskusjonen om teaterstykket Ways of Seeing på Black Box i Oslo er et av flere eksempler.

– Den siste tidens diskusjoner om forholdet mellom politisk makt og kunstnerisk ytringsfrihet viser at kritikken svarer til et behov for kunnskap, tenkning og refleksjon om kunst, kultur og samfunn. I et demokratiperspektiv handler dette også om makt, verdier, tradisjoner og etiske dilemmaer. Kulturrådet ønsker å være tydelige på at dette området er avgjørende i kulturens økologi, sier Engelsen til Kunstkritikk.

Ikke driftsstøtte

Den nye områdeplanen innebærer at Norsk kulturråd får et eget fagutvalg for tidsskrifter og kritikk, som skal tilsettes i juni. Første søknadsfrist blir i september. Da kan tidsskrifter og kritikere søke om støtte til produksjon, prosjekt og arrangementer. Det blir ikke anledning om å søke om støtte til drift, men Engelsen bedyrer at de fem tidsskriftene som i dag mottar denne typen langsiktig og stabil støtte, deriblant Kunstkritikk, ikke vil være mer utsatt i den nye ordningen.

– Grepet med å samle alle søknader om støtte til tidsskrift og kritikk innebærer at både de store og veletablerte og nye initiativer skal søke på samme ordning og vurderes av samme fagutvalg. Det er en forutsetning for å kunne styrke feltet at man ser alle aktører, tendenser og utviklingstrekk under ett.

– Så den nye produksjonsstøtten er like stabil og langsiktig som den tidligere driftsstøtten?

– Ja.

Håper på friske midler

Samtlige tidligere støtteordninger til tidsskrifter og kritikk er bakt inn i den nye ordningen. Det betyr at det nye fagutvalget minst har rundt 23 millioner kroner til rådighet. I tillegg håper Engelsen på friske midler på statsbudsjettet for 2020, som kommer i oktober.

– Norsk kulturfond har søkt om 20 millioner kroner i økt støtte til feltet, altså en nær dobling av dagens sum. Jeg vet at Tone Hansen og Anne Oterholm, Kulturrådets leder og nestleder, hadde dette høyt på dagsorden i sitt møte med Stortingets kulturkomité nylig, så det er lov å håpe at Stortinget ser verdien av å løfte feltet, sier Engelsen. Han føyer til at Norsk kulturråd også har noe frie midler som kan tilføres ordningen.

Ett felt

Den nye ordningen innebærer at tidsskriftene og kritikken ses samlet. Det innebærer imidlertid ikke en ensidig prioritering av tidsskrifter som dyrker sjangeren kritikk.

– Det er ingenting i fagområdeplanen som tilsier at ikke tidsskriftene skal kunne fortsette å dyrke sin egenart, både i tekstsjangre og på andre måter. Det er for eksempel spilt inn et ønske om å kunne arbeide med lang journalistikk. Det selvfølgelig de redaksjonelle miljøene som best vet hva som er egnede formater og sjangre i sine strategiske satsinger – Kulturrådet legger seg ikke opp i det.

Et annet særtrekk ved den nye ordningen er at tidsskrifter og kritikere konkurrerer om de samme mildene.

Er ikke dette en uheldig sammenblanding av støtte til langsiktig drift og noe som ligner stipend til enkeltskribenter?

– Vi mener at kritikervirksomheter, i likhet med tidsskrift, har behov for forutsigbarhet til å produsere og utvikle sin profesjon. Vi forstår ikke dette som konkurranse, men som en styrking av begge miljøene, og feltet totalt sett, fremholder Engelsen.

Læserindlæg