Nonchalant XXXL
Lutz Bacher ryster værker ud af ærmet på en uanstrengt måde, som er umulig at fake.
Lutz Bacher ryster værker ud af ærmet på en uanstrengt måde, som er umulig at fake.
Hannah Heilmann zoomer inn på smulene av den hjemlige eksistensen på Pachinko i Oslo.
Landskrona konsthall får konceptuella gardiner.
På Den Frie kan man skylle angsten ud i toilettet og krybe i skjul i en æske Kleenex. Gruppeudstilling om følelser er befriende usentimental.
Michael Rakowitz stiller vriene spørsmål om representasjon og kulturarv på Stavanger Kunstmuseum.
Carsten Höllers verk är mer spektakel än substans.
Bergen Assembly samler alle gode krefter til et kognitivt krafttak.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
I Vicente Mollestads utstilling på UKS er det å slippe å forklare seg et privilegium uten prislapp.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.