Nedskalert kraftverk
Kan turbinhallen på Tate romme annet enn monumentale one-linere? Máret Ánne Sara prøver.
Kan turbinhallen på Tate romme annet enn monumentale one-linere? Máret Ánne Sara prøver.
Aleksandra Domanović sporer forbindelserne mellem tekno-optimisme og fortidige nationalistiske drømme.
Standard sier farvel til sine nåværende lokaler med Shikh Sabbir Alams uthaling av øyeblikket.
Med øje for porøs oldtid og brutal olieudvinding zoomer Alia Farid ind på det kuwaitisk-irakiske grænseland. Nænsomt, men også lidt didaktisk.
Lutz Bacher ryster værker ud af ærmet på en uanstrengt måde, som er umulig at fake.
Hannah Heilmann zoomer inn på smulene av den hjemlige eksistensen på Pachinko i Oslo.
Landskrona konsthall får konceptuella gardiner.
På Den Frie kan man skylle angsten ud i toilettet og krybe i skjul i en æske Kleenex. Gruppeudstilling om følelser er befriende usentimental.
Michael Rakowitz stiller vriene spørsmål om representasjon og kulturarv på Stavanger Kunstmuseum.
Carsten Höllers verk är mer spektakel än substans.
Bergen Assembly samler alle gode krefter til et kognitivt krafttak.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.