Den unga europeiska konsten mönstras i Paris
Vad betyder förvandlingen som konstnärligt grepp när kapital, varor och människor befinner sig i ständig rörelse?
Vad betyder förvandlingen som konstnärligt grepp när kapital, varor och människor befinner sig i ständig rörelse?
Utstillingen og boken om den norske maleren Charlotte Wankel overser purismens kontemporære potensial.
Eksemplarisk Stig Brøgger-monografi fortæller også en større historie om kunstens udvikling fra ungdomsoprøret til det postmoderne opgør.
Nyåpnede 222T i Oslo presenterer ringreven Arvid Pettersen som kasus for et arkivstudium.
På Galleri Box i Göteborg lyckas Kristina Lindberg och Olof Marsja bryta med konsten som enbart en spegling av sakernas tillstånd.
På Palmera i Bergen har et postsituationistisk kaninhul åbnet sig.
Tyve år efter Cady Noland gik i kunstnereksil, popper hun pludselig op med en retrospektiv i Frankfurt.
Sanja Ivekovićs retrospektiv i Aten ger en kritisk bild av anti-fascismens historia Grekland och Jugoslavien.
Marianne Hurums sensuelle naivisme allierer kunsten med den terapeutiske institusjonen.
Kunstig lys kobles med kravet om evig økonomisk vekst i Istvan Virags pessimistiske utstillingsdebut.
Vad kan hennes militanta uppriktighetspolitik lära oss idag?
Patricia Piccininis skulpturer vil have os til at omfavne det fremmede, men det xenofile potentiale har svært ved at overleve sentimentalitetens stormløb.
Hovedutstillingen ved den 61. Veneziabiennalen er en spiritistisk seanse hvor åndene uteblir.
For hvis skyld er afgangsudstillingen? Studerende kritiserer Kunsthal Charlottenborgs nye publikumspris.
Mange av paviljongene på den 61. Veneziabiannalen klarer å heve seg over den utdaterte nasjonale biennalestrukturen.
Gränsöverskridande varelser i Nordiska paviljongen.