Lek er veien til forandring
I en dobbeltutstilling om situasjonismen på Kunsthall Oslo er det den kollektive leken som skaper produktive og inspirerende frirom. Revolusjonen virker litt lenger unna.
I en dobbeltutstilling om situasjonismen på Kunsthall Oslo er det den kollektive leken som skaper produktive og inspirerende frirom. Revolusjonen virker litt lenger unna.
Mark Leckeys retrospektive udstilling på MoMA PS1 er et uomtvisteligt bevis på denne britiske kunstners dybe indvirkning på hele post-net-generationen.
I Leif Elggrens utställning på Belenius är sömnen ett tillstånd av dunkla och oanade möjligheter. Det är en viktig påminnelse om tillvarons mer omärkbara dimensioner.
Pina Bauschs retrospektiv på Martin-Gropius-Bau i Berlin gestaltar ett humanistiskt ideal med särskild resonans i dagens estetiska och politiska situation.
Céleste Boursier-Mougenots 88 zebrafinker på elguitar har åbenlyse youtube-kvaliteter, men vælter ikke scenen på Copenhagen Contemporary.
EMMA-museet i finländska Esbo firar tio år med en utställningsserie om tid, blick och avtryck av mänskliga villkor. Första upplagan pendlar mellan utmaning och tröghet.
Visningsstedet Entrées presentasjon av frisørsalongen DKUKs presentasjon av Jóhanna Ellen ser man helst døsig og adspredt fra svingstolen.
Oto Gillens utställning på MEGA Foundation i Stockholm lämnar en oberörd, ungefär som när man tittar ut genom ett tågfönster. Men det är inte upprörande, det är rätt nice.
John Skoogs utställning på Johan Berggren Gallery är en hyllning till en framliden kollega, där samarbetet lyfts fram som en central aspekt av det konstnärliga skapandet.
Der væves et generøst og vidtrækkende referencenet om Ann Lislegaards udstilling på Overgaden, som fra tid til anden dog savner at blive sømmet i enderne.
Mens dele af samtidslitteraturen forholder sig sværmerisk til det virkelige finder vi i udstillingen Seeable/Sayable på Kunstnernes Hus i Oslo tre norske samtidskunstnere, som taler direkte ind i sin tid.
Med Trump-familien på vej i det Hvide Hus er Peter Bondes malerier på Martin Asbæk Gallery igen kunst til samtiden – tilbage til 1980erne, spejle og illusionen af overflod.
Hovedutstillingen ved den 61. Veneziabiennalen er en spiritistisk seanse hvor åndene uteblir.
For hvis skyld er afgangsudstillingen? Studerende kritiserer Kunsthal Charlottenborgs nye publikumspris.
Mange av paviljongene på den 61. Veneziabiannalen klarer å heve seg over den utdaterte nasjonale biennalestrukturen.
Gränsöverskridande varelser i Nordiska paviljongen.