Iria Leinos sagolika liv
Den finska modellens postuma karriär som konstnär visar på vikten av en riktigt bra story.
Den finska modellens postuma karriär som konstnär visar på vikten av en riktigt bra story.
Damien Ajavons utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst er bokstavelig talt labyrintisk.
Dimittenderne fra Det Jyske Kunstakademi blotter samfundets strukturer og serverer dem med præcision og følsomhed.
Meteorologiske abstraktioner og snegle på charmeoffensiv. Judith Hopf tvinger smilet frem i Thys barske natur.
David Hockneys retrospektiv är en oemotståndlig hyllning till konsten och livet.
Ed Atkins tar til tårene på Tate Britain.
Masterutstillingen i Bergen har et i overkant profesjonelt preg.
Madeleine Anderssons utställning på Index är full av dråpliga insikter om den grå klumpen i våra skallar.
Årets dimittendudstilling i København slikker sine sår, både tematisk og efter en indbyrdes kamp om de gode pladser på Charlottenborg.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Med aviser, balloner og undskyldninger på stribe inviterer Banu Cennetoğlu til samtale om menneskerettigheder. Man skal være vågen for at få dybden med.
Ben Schumachers søppelhaug på Centralbanken gir innsikt om hvordan attraksjon skapes i kunsten.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.