Materialet jeg knuger mot min hud
I motsetning til mange kolleger er Emil Westman Hertz’ materialitet verken presiøs, kjælende eller aggressivt amorf.
I motsetning til mange kolleger er Emil Westman Hertz’ materialitet verken presiøs, kjælende eller aggressivt amorf.
Hos Carl Kostyál i Stockholm ställer Michael Manning punkens historia mot dagens nätverkskultur i en utställning som inte förmår utreda de positioner som den själv intar.
I Sofia Ekströms debut på Galleri Riis blir fotostudions rekvisita utgångspunkt för ett måleri som finner nya vägar genom familjerelationernas snåriga terräng.
Munan Øvrelid komponerer bilder i pingpong mellom vitenskapens skjematiske abstraksjoner og naturkreftenes likegyldighet, men subjektet skygger fortsatt for motivet.
Fra Lars Brekkes utstilling på UKS siver det påtrengende spørsmålet mang en kunstner har bukket under for: Hva skal man meddele?
Manifesta i St. Petersburg kan ikke skryte på seg hotte nye kunstnernavn, luftige teser eller ville kuratoriske eksperimenter. Til gjengjeld er det en gjennomarbeidet og intelligent biennale.
Afgangsudstillingen fra Kunstakademiet i København er en rygvendt dame klædt i hvidt. Scenariet er fjernt, lidt sløret. Måske vander hun blomster, måske stirrer hun bare drømmende frem for sig.
ACTS 2014 bød på prisværdigt program kurateret omkring konceptuelle tilgange til performancekunsten – men måske Museet for Samtidskunst bør genoverveje festivalen som format.
På Malmö konstmuseum är kampen för kvinnlig rösträtt utgångspunkt för en nyansrik utställning om kvinnors representation och organisation, historiskt och idag.
Utstillingen Gjennom naturen tar sikte på å bevege seg forbi tradisjonelle lesninger av Munch ved å parre ham med andre fagfelt. Resultatet fremstår nærmest som en offensiv flørt rettet mot barn og lærere.
Lilibeth Cuenca Rasmussens retrospektiv visar en konstnär som trendriktigt har rört sig från subversiv videoperformance till att låta jorden själv bli samarbetspartner i en ekologisk koreografi.
Overgaden viser i sommer to sjældent romantiske, symboltunge udstillinger. Begge dyrker det umiddelbare nærvær mellem hånd og materiale, men står på et massiv af historiske referencer.
Madeleine Andersson, Arvida Byström och Tobias Bradford om kropp och identitet i AI:s tidsålder.
New Museum innvier utvidelsen sin med en utstilling som skjemmes av trangen til å inkludere alt.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.