Nasjonsvisjoner
Hvordan opprettholdes forestillinger om nasjonale felleskap i en verden vevet sammen i en stadig mer grenseløs infrastruktur? Visions of a Nation på Fotogalleriet gir et noe uforløst svar.
Hvordan opprettholdes forestillinger om nasjonale felleskap i en verden vevet sammen i en stadig mer grenseløs infrastruktur? Visions of a Nation på Fotogalleriet gir et noe uforløst svar.
I Lars Olof Loelds utställning på Waldemarsudde visas kalejdoskopiskt uppbrutna föremål, bilder och tecken. Det är ett bildarbete som skjuter blicken vidare in i tanken, i poesin.
Extract IV på Gl. Strand i København præsenterer gode værker af nyudklækkede kunstnere. Men heller ikke denne gang skaber prisudstillingen større tsunamier i kunst-andedammen.
Udstillingsrækken Sig mig, at tingene taler parrer Inger Christensens natur-kultur-poetik med billedkunstens new materialism-tendens. Resultatet er både flot og tungt.
Malmö konsthalls nya utställning vill vara ett «levande laboratorium» men stämningen är snarast tillbakablickande och distanserad. Hoppet står till kommande temporära interventioner.
I sin utstilling på 1857 har Janus Høm lagt et tynt ferniss av pappmasje over diskusjonen av kunsten etter internett.
Kjemperotter herjer jordkloden, døde mennesker regner fra himmelen. Will Benedict og vennene hans stiller ut på Bergen Kunsthall.
Ett antal nyckelverk inom det svenska 1960-talets TV- och datorbaserade experimentfilm visas på Digital Art Center i Stockholm. Utställningen ger både tillförsikt och mersmak.
Omfavnelsen av Franco Berardis Opprøret er symptomatisk for kunstverdenens svermeri for de mest spekulative filosofene, men tror vi på tesen om at poesien er rambukken som skal bryte ned kapitalismens festningsmur?
Alexander Gutkes utställning på Belenius/Nordenhake vill skapa bilder, fantasier, men saknar den reflektion kring bildernas teknologiska produktion som brukar vara hans styrka.
Christopher Nielsens utstilling på Henie Onstad gir et satirisk bilde av et Norge gjennomsyret av misunnelse, fremmedfiendtlighet og grådighetskultur, men appellerer det til et ungt publikum?
Sjakkbrettreferansen i logoen er emblematisk for Rameaus nevøer på Museet for samtidskunst. Utstillingen er en kontrastering av, ikke en dialog mellom Sofie Berntsen og Karl Holmqvist.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.